Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

6. søndag i påsketiden

Joh 16,23-28

Fr Asle Ambrosius

På den dagen

Hvilken dag sikter Jesus til? Hvilken skjellsettende begivenhet dreier dette seg om?

Det kan være påskedagen, dagen da Jesus brøt ut av dødens fengsel og snudde menneskehetens skjebne; dagen da disiplene får møte Jesus på nytt etter oppstandelsen – dagen da sorgen og smerten over døden og fraværet blir skiftet ut med gleden og fryden over livet og nærværet. Eller er det dagen da han forlater dem på nytt for å gå til Faderen, som han sier, for at Ånden skal komme til dem og tale hans sak i verden – det vi kaller Kristi himmelfartsdagen? Eller kanskje selve pinsedagen, da Ånden ble utøst over disiplene som begynte å tale med nye tunger? «På den dagen,» sier Jesus. Hvilken dag dreier det seg om?

Når Jesus i sin avskjedstale taler om det som skal skje, flyter alt dette sammen til en eneste skjellsettende begivenhet som forandrer alt, også forutsetningene vi lever under fra dag til dag. "Den dagen," sier Jesus, "skal dere be i mitt navn." Det handler altså om noe som gjelder for dagen i dag og som løfter våre liv inn i kjærlighetens fellesskap med Den treenige Gud. «Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.»

Det er denne sammenhengen salige Grundtvig på en mesterlig måte får frem når han lærer oss å synge slik når vi samles på søndagen:

”Dette er dagen som Herren har gjort, den skal hans tjenere fryde,

opp han i dag lukket himmeriks port, så skal hver søndag det lyde.

For i dens hellige timer herlig av graven oppstod Guds Ord,

nådig fra himlen Guds Ånd nedfór, derfor så liflig det kime.”

Denne søndagen feirer vi påske, himmelfart og pinse så å si samtidig. Bønnen i Jesu navn løfter oss inn i det nye livet med Gud, inn i hans vennskap – inn i hans kjærlighet som omgir oss og som frir oss fra tungsinn og motløshet og lar oss få del i en glede av en annen verden. Det er som om vi i bønnen får følge Sønnen helt hjem og får dele hans privilegier hos Faderen, han som er all virkelig og fullkommen gledes sanne kilde. Ja, så radikalt er bønnens privilegium å forstå, at Jesus ikke lenger trenger å spørre for oss. Vi kan få komme selv, slik som vi er, og vite at vi er elsket av Faderen selv, for Jesu skyld. Og "Ånden selv vitner med vår ånd, at vi er Guds barn" (Rom 8,16).

Å be i Jesu navn betyr å be sammen med Jesus. Da må vi lære å be slik Jesus selv ba, be om at livet vårt må leves i Guds plan etter Guds vilje. Å be slik, betyr også at vi får ta imot alt i Jesu navn, både det som er godt og det som er ondt. For "alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud" (Rom 8,28).

Frels oss, o Herre, gi lykke og hell, verket i dag er ditt eget.

Allesteds sjeler deg prise i kveld, dem du så rikt vederkveget.

Ja, la dem prise med glede Ånden, som taler og trøster fritt,

Folket velsigner i navnet ditt, viser: Din fred er til stede.

(N.F.S Grundtvig 1837)

Velsignet søndag!

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no