Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Preken Trinitatis

Joh 3,1-15

Fr Asle Ambrosius

Ingen av dagens tre tekster nevner Treenigheten med ett ord – og allikevel vitner de, på hver sin måte om den dypeste av alle kristne sannheter – det mysterium som vi forsøker å fange inn når vi bekjenner Gud som Fader, Sønn og Helligånd, én sann Gud fra evighet og til evighet.

I den gammeltestamentlige lesningen hører vi om Jesajas gjennomgripende møte med Gud i tempelet som den trefoldig hellige: ”Hellig, helllig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet!” Og når profeten i møte med Guds hellighet bekjenner sin synd og får oppleve å bli renset med gloen fra alteret, får han høre kallet til å forkynne: ”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?”  Gud som tilbedelsens objekt, forsoningens subjekt og profetkallets blivende kraft – alt i samme gjennomgripende erfaring.

Og når Paulus i Romerbrevets ellevte kapitel skal oppsummere Guds uutgrunnelige frelsesplan, der han på forsoningens grunn fører jøder og hedninger sammen i det nye folket som er Kirken, ender han opp i lovprisning av selve mysteriet som er Gud selv i sin uendelige storhet og uransakelighet, all værens grunn og kilde: ”Av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.” Igjen den samme trefoldige bekjennelse: Av ham og ved ham og til ham. Gud Fader som har skapt oss; Guds Sønn som har gjenløst oss; Ånden som Helliggjør oss. Gud Faderen som vi retter våre bønner til – Guds Sønn som ved sin lidelse og død og oppstandelse Har åpnet for oss veien til Faderen – og Guds Ånd som skaper troen på Jesus i oss og som samvirker med oss og oppdrar oss for Guds rike. ”Av ham og ved ham og til ham er alle ting.”

Og så evangelieteksten vår som heller ikke nevner Treenigheten med ett ord. En fortelling om Nikodemus som kommer til Jesus om natten og som i første omgang får høre at veien inn i Guds rike er stengt for ethvert menneskelig forsøk om det er aldri så velment og fromt. For Guds virkelighet lar seg ikke fange inn av mennesker. Guds tanker er høyere og hans visdom er uransakelig. Men samtidig får Nikodemus høre at alt håp ikke er ute. Det er ikke ute for noe menneske som Jesus får i tale og der Guds Ånd får virke. Frelsen har sin egen logikk. Den begynner og slutter i Guds forsett. ”Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.” Et underlig bilde – det er noe vi selv ikke forstår eller behersker – og allikevel kan vi erfare det. Guds Ånd i våre liv som viser oss Jesus som den eneste veien til Faderen. For ”ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned til himmelen, det er Menneskesønnen, som er i himmelen. Og likesom Moses løftet slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.”

Veien inn i Guds rike – inn i Guds virkelighet – er som en åndelig fødsel, det er å bli født på nytt ved vann og Ånd. Det er et Guds under fullt og helt. For det som ikke er mulig for mennesker er mulig for Gud. ”Det som er født av kjød, er kjød, og det som er født av Ånd, er ånd”, sier Jesus og viser oss direkte til dåpens sakrament, slik Paulus bevitner den kristne dåp som selve grunnen for vårt barnekår: ”Og han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd.”

Og dermed har vandringen vår gjennom dagens tre tekster ført oss til det eneste stedet i evangeliet som med rene ord bevitner Guds treenighet som vi i dag feirer, nemlig Misjonsbefalingen i Matteusevangeliets 28. kapitel: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folk til mine disipler, idet det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”

Så bærer vi med oss alt i fra vi ble døpt vitnesbyrdet om Treenighetens mysterium. For i dåpen ble vi født på ny ved vann og Ånd og fikk del i Guds rike. Der ble vi født inn i Faderens favn. Der ble vi født inn i Sønnens liv. Der ble vi født inn i Åndens veiledning. Alt sammen for at vi med våre liv skal vitne for alle Nikodemuser i hele verden om den eneste veien til frelse.

Til ære for Faderen som har skapt oss, og Sønnen som har gjenløst oss, og Ånden som helliggjør oss, Treenig Gud i evighet!

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no