Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Septuagesima

Matt 20,1-16

Fr Asle Ambrosius

Kallet til tjeneste

I dagens evangelium møter vi for det første en Gud som trenger folk. Tidlig om morgenen går han ut for å leie arbeidere til vingården sin, hører vi. Men legg merke til noe viktig! Det står ingen ting om selve arbeidet – hva det består i – eller om produktet som de skaper med sitt arbeid. Gud søker altså ikke etter lønnsslaver eller produksjonskapital eller hva han kan tyne ut av oss – Gud søker etter mennesker som han kan ha samfunn med – etter folk han kan dele sin visjon og misjon med – etter mennesker som vil gjøre hans vilje. Gud vil ta oss i bruk. Han vil gi oss en visjon. Han vil bruke oss til noe som er større enn bare å henge for selv – eller som å stå ledige på torget, som det heter – uten annet perspektiv over livet enn å overleve fra dag til dag. Gud søker samfunn – fellesskap – kommunion. Derfor kaller han på oss, slik han allerede gjorde det i Edens hage: ”Adam, hvor er du?” Ikke for å skjenne og straffe, eller for å tyne og plage, men for at sannheten skal frigjøre til tjeneste i hans verden. Når Gud kaller et menneske, er det nettopp for å ta det i bruk helt og fullt. For å gi livet mening ved å løfte det inn i noe som er større enn livet selv.

For det andre møter vi en Gud som fortsetter å kalle hele dagen – helt til den ellevte time. Akkurat det er jo med på å understreke poenget om at det viktigste ikke er selve arbeidet som blir gjort – det er jo ikke mye en får gjort på en time, i hvert fall ikke i forhold til dem som har holdt det gående hele dagen! Men enda mer forteller det meg at Gud er tålmodig – han fortsetter å kalle på mennesker så lenge det er håp. Han vet hvor skjebnesvangert det er å bli stående ledig på torget helt til dagen er over. Ja ikke bare det, men han har vondt av dem, han ønsker så inderlig at de skulle gripe sjansen til å si ja når han kaller. Det er ikke for sent før det er for sent. ”I dag skal du være med meg til paradis”, sa Jesus til røveren som helt fram til da hadde misbrukt sitt eget og andres liv. Det var visst ikke siste timen engang, men i de siste sekundene han levde her. Men det rare er at den som sier ja i siste øyeblikk fordi Gud ikke sluttet med å kalle, selv vil beklage at det meste av dagen eller livet har gått.

For det tredje møter vi en Gud som teller annerledes enn vi gjør. Hans rettferdighet er av en annen verden. ”Ble du ikke enig med meg om en denar,” spør husbonden han som følte seg snytt fordi de andre fikk like mye som han.  Akkurat dette med Guds rettferdighet er ikke så lett å forstå. For rettferdig er det jo ikke – i hvert fall ikke ved første øyekast. Det virker snarere svært urettferdig, spør du meg, at den som har slitt hele dagen – som har båret dagens byrde og hete – skulle avspises med samme lønn som den som ble hyrt i siste liten. Men så dreier det seg jo her heller ikke om det vanlige arbeidsmarkedet, om rettferdig lønnspolitikk og verneombud. Det dreier seg om Guds barmhjertighet. Om en urettferdighet som ikke er urettferdig, fordi det dreier seg om nåde, om at ingenting holdes tilbake. Gud tar ikke fra den ene for å gi til den andre. Han gir alle mer enn det vi kunne forvente – mer enn det vi hadde krav på eller hadde rett til. Gud er rik nok til alle som kaller på ham, står det et sted i Skriften. Guds rettferdig er annerledes enn den rettferdighet vi møter i verden ellers. Han oppfyller all rettferdighet i Kristus. Det er pakten i hans blod som gjelder, og den gjelder for alle mennesker. Også for deg og meg, for dem av oss som har gjort trofast tjeneste et langt liv og som kanskje tenker at vi derfor kunne hatt krav på litt ekstra, og for dem som blir reddet inn i siste liten og som lar seg overraske over arbeidsgiverens raushet.

Kjære venner, testen på om vi hører evangeliet i dagens evangelium er hvilket svar vi vil gi på spørsmålet som stilles på slutten av lignelsen: ”Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?”

 

Svaret kan leses i våre øyne og sjekkes ut i våre liv.

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no