Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Fra indremisjon til vievann og ikoner for
100-åringen Sarepta / St. Mikael menighet

Av Guttorm O. Ihlebæk

St. Mikael menighet utgjør sammen med St. Johannes Døperen menighet Viken prosti.

Bedehuset Sarepta er hundre år og markeringen er konsert med bedehussanger. Men bedehuset har blitt katolsk kirke, og det er menigheten St. Mikael som på denne måten ærer husets historie.

 

 

Kjører man riksvei 111 mot Sarpsborg, streifer man en rekke kirker og bedehus av forskjellig slag: Zoé, Petrikirken, Sion, Kjølberg kirke, Frelsesarmeen og Borge kirke. Ved Årum støter man på et skilt med påskriften «St. Mikael kirke». For 20 år siden kunne det stått «Sarepta bedehus».

I år (2017) er det 100 år siden dette huset ble bygd. Det ble markert 24. september. Men det er de nye eierne som har tatt initiativ til jubileet og invitert de gamle, Normisjonen, til å medvirke. For sytten år siden ble bedehuset nemlig kjøpt av Den nordisk-katolske kirke (DNKK) og etter omfattende utbedringer vigslet til kirke med navnet St. Mikael.

Sareptas virksomhet som bedehus har en lang og innholdsrik historie. Men som så mange steder ellers på slutten av 1900-tallet ble det stadig vanskeligere å samle folk til kristelige møter og misjonsvirksomhet. Slik gikk det også med Sarepta. De som var igjen fra den gamle virksomheten var nok glade for at bygget endelig kunne selges til kirkelig virksomhet.

Sett utenfra tyder alt fortsatt på at man har å gjøre med et bedehus, kanskje med unntak av et litt merkverdig kors på taket. Men våger man seg inn, møter man katolske og ortodokse elementer som vievann, døpefont ved inngangen, ikoner på alterveggen og en boks for oppbevaring av innvidd brød (tabernakel) med en rød lysende lampe.

Kirkesamfunnet DNKK ble opprettet i Norge 1999 og formelt godkjent i 2000 som misjonsdistrikt under «Polish National catholic Church» (PNCC) i USA. PNCC ble opprettet av katolske polakker som på slutten av 1800-tallet innvandret til USA og som følte seg diskriminert i amerikanske katolske menigheter. Den sluttet an til såkalte gammelkatolske tradisjoner som etter reformasjonen og fremover sto i opposisjon til paven og romerkirken.

I 2011 ble DNKK en selvstendig kirke med egen, norsk biskop. Man knytter sitt læregrunnlag til tiden før den store kirkesplittelsen i 1054, der romerkirken og de ortodokse kirker gikk hver sin vei. Det er altså «den udelte kirkes tro» som legges til grunn, der også kirkefedrene inngår som viktige trosvitner.

Ettersom DNKK ble startet opp av lutherske prester fra Den norske kirke, tar man også vare på det beste av arven fra Martin Luther. Han var som kjent en katolikk som ikke ønsket å bryte med kirken, men søkte å få gjennomført reformer. Dette jubileres det for dette året.

DNKK deler ikke de romersk-katolske moderne dogmer om pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål (1870), at Maria ble unnfanget uten arvesynd (1854) og at hun ble tatt direkte opp til himmelen (1950).

DNKK bruker forskjellige liturgier fra oldkirken, vesentlig fra den vestlige tradisjonen. Alle som kjenner Den norske kirkes liturgi, vil lett kjenne seg igjen i disse da det brukes kjente melodier til de liturgiske ledd. Som hymnebok veksler man mellom Den norske kirkes salmebok og den katolske salmeboken «Lov Herren».

Foruten i Fredrikstad er det menigheter i Oslo, Bergen, Trondheim og Ålesund. Det er dessuten menigheter og fellesskap i Sverige, Tyskland, Frankrike, England og Italia.

«De som var igjen fra den gamle virksomheten var nok glade for at bygget endelig kunne selges til kirkelig virksomhet.»

Når bedehuset Sarepta nå fyller 100 år, kan man tenke seg at det nok lå langt utenfor byggernes horisont at det en gang skulle bli katolsk kirke. Men de ville nok ha gledet seg om de hadde visst at huset kom til å bli brukt av en menighet basert på «den udelte kirkes tro» istedenfor å bli revet eller solgt til kommersielle formål.

Dette til tross for at i 1917 var det nok ikke helt «stuerent» for verken indremisjonsfolk eller Den norske kirke at noe var katolsk. Men dette har endret seg mye. Menigheten i St. Mikael vil på sin side ære de som bygde Sarepta ved å arrangere en konsert der nettopp bedehussanger står i sentrum.

Katolsk kirke: Det er 17 år siden Den nordisk-katolske kirke kjøpte Sarepta bedehus på Årum og fikk det vigslet til kirke etter først å ha gjennomført en omfattende restaurering. Foto: Guttorm Ihlebæk

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no