Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Pinsedag 2018

Joh 14,15-21

Fr Asle Ambrosius

DEN GODE SIRKEL

Jeg tror jeg må begynne prekenen min i dag, på en litt uvanlig måte, med å takke Giorgio – vår gode subdiakon – for å ha gitt meg stikkordet for dagens preken. Fredag kveld satt vi to nemlig – vi tør vel si det, Giorgio? – på en pub ved Bislett hvor vi hadde satt hverandre stevne for å snakke om livet. Selv om vi ble avbrutt mange ganger underveis av folk som ville prate med oss om tro og kirke – det var forresten på det stedet vi hadde minnesamvær etter begravelsen av vår kjære Vidar – derfor var det mange som ville hilse på og takke for sist og for en uforglemmelig opplevelse i Guds hus, som de sa. Det hadde gjort dypt inntrykk. Men innimellom fikk vi da ro nok til å snakke sammen om det vi var kommet dit for. Innholdet i samtalen er mellom oss, men vi kom fort inn på selve de grunnforholdene menneskene er satt til å leve under – et tema som passet godt i det miljøet der vi satt med så mange vanskelige og triste liv og skjebner. Hvordan har det blitt slik? Hvorfor blir det ofte slik? Hvordan kom synden og det onde inn i verden? Hva var det som skjedde da mennesket i tidens opphav gjorde opprør mot Gud? Hva er egentlig synd? Er det først og fremst den onde handlingen, eller stikker det dypere? Har Gud virkelig sagt? Slik begynte slangen sin listige samtale. Saken var at det hadde ikke Gud sagt, men tvilen var sådd. Er Gud virkelig god – er han til å stole på? Eller er tiden inne til å overta Guds plass i tilværelsen og selv definere forskjellen mellom godt og ondt?

Det var da stikkordet falt – ”den onde sirkel”. For det er det som er menneskets grunnleggende skjebne – vi har på et eller annet mystisk vis – ja, for det er et mysterium i seg selv – kommet inn i en ond sirkel. Hvordan vi kom dit kan vi ha ulike teorier om – men at vi er der, kan vi fort bli enige om. Syndens onde sirkel – der det ene tar det andre – og det andre forsterker det ene. Og livet blir som det blir – både i det store og i det lille. Apostelen Paulus sier det ganske usminket: ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg” (Rom 7,19). Igjen, hvordan det er blitt slik, gjennomskuer vi ikke – det er og forblir et mysterium – men at det er slik og at dette har en viss evne til å forsterke seg, kan vi fort enes om. ”Den onde sirkelen” som ingen av oss helt klarer å komme ut av på egen hånd. Syndens og dødens lov, kalles det i Skriften. Bare én har brutt den onde sirkelen – brutt ut av den – og skapt en ny mulig vei videre. Vi feirer i dag så å si kronen på dette verket, på Jesu Kristi frelsesverk – han som har ”seiret over døden og ført liv og udødelighet frem i lyset ved evangeliet” (2 Tim 1,10). Den onde sirkelen er brutt – ja ikke bare brutt, slik påskens evangelium vitner om – men erstattet av noe nytt. Slik at vi i lys av pinsens evangelium inviteres inn i ”den gode sirkelen” initiert av Den hellige ånd som ble utøst over apostlene på pinsedag.

Den gode sirkelen – også den et stort mysterium, ja, kanskje endog et større mysterium enn den onde sirkelen. For hvordan kommer vi inn i den? Hva er så å si det første skrittet inn i den gode sirkelen? Jesus taler i dag om å elske ham – og om å holde fast på hans bud. Begynner det i det indre – i troens opplysning – eller begynner det i den ytre handlingen gjennom lydighet mot et bestemt bud. Ja, si det! Det er faktisk ikke så godt å si. Det kan for så vidt begynne hvor som helst på sirkelen. For i den gode sirkelen er det den samme dynamikk som gjelder: det ene fører til det andre, og det andre forsterker det første. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at den gode sirkelen er et produkt av Guds gode, helllige Ånd som er utøst i våre hjerter og som vi fikk en forsmak på i vår dåp – vel og merke ikke slik at vi bare fikk deler av Ånden da vi ble døpt – nei, vi fikk del i Åndens fylde gjennom dåpen og krismeringen – men allikevel som en forsmak. Det vil si, at ved å leve i Ånden, ved å være lydige mot Guds bud som er skrevet i våre hjerter, føres vi dypere og dypere inn i den gode sirkelen – i kjærlighetens gode sirkel. ”Dersom dere elsker meg”, sier Jesus, ”holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen og hann skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere alltid: sannhetens Ånd.” Og videre sier han: ”Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.”

Hvor begynner så den gode sirkelen? I lydigheten eller i kjærligheten? I det indre eller i det ytre? Er det å være lydig mot budet om å holde hviledagen hellig – altså den gode plikten til å komme til messe fra søndag til søndag enn vei inn? Eller det å gi penger i offerkurven når den bæres rundt? Eller i det å gi til den fattige, være der hos den som trenger en neste? Eller å gå og forsone seg med sin bror eller søster og løse opp i knuten – bryte ut av den onde sirkelen i Jesu navn? Eller i det svulmende hjerte som bryter ut i eukaristiens lovsang for Guds alter? Sitter troen i bena eller i hjertet? Eller hva med kjærligheten? Sitter den i de gode følelsene eller i den gode handlingen?

Svaret er ja! Ja takk til begge deler! For i den gode sirkelen som Ånden i dag inviterer oss inn i – livets og kjærlighetens gode sirkel – der gjelder det som står skrevet at ”alt tjener den til gode som elsker Gud” (Rom 8,28). Og der inviteres vi til et samarbeid med Gud selv som hans elskede barn, slik Jesus kaller oss i dagens evangelium. Vi er hans elskede barn. Noen ganger ulydige og riktig ufyselige, men elskede barn allikevel – under oppdragelse. Den gode Ånd vil ha oss med i oppdraget. Derfor står det skrevet: ”Arbeid på deres frelse med frykt og beven, for det er Gud som virker i dere både å ville og kunne.” Igjen, altså, den gode sirkelen.

Så, kjære menighet! La oss i dag på selveste pinsedagen derfor fryde oss over at grunnstrukturen i menneskelivet er endret i og med at Jesus brøt ut av den onde sirkelen og at Ånden skaper en ny æra og har satt oss på hemmelighetsfullt vis inn i den gode sirkelen. Har han ikke utøst sin Ånd i våre hjerter? Si meg, for å spørre med Paulus: merker dere det ikke? ”Merker dere ikke at Kristus Jesus er i dere?” 2 Kor 13,5). Ja, merker vi det – på den ene eller andre måten – da er vi selv kommet inn i en god, fruktbar sirkel som skal kaste god frukt når tiden er moden.

Velsignet pinse!

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no