Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

6. søndag i påsketiden - 17. mai 2020

Joh 15,9-17

Fr Tom Hængsle

Preken på 17. mai? Gudstjeneste på nasjonaldagen? Hvordan harmonerer det egentlig? Kan kirken feire staten? Norges rike tilhører denne verden. Guds rike er evig. Hva betyr et statsborgerskap i Norge når vi med Paulus kan si: «vi har vår borgerrett i himmelen.» (Fil 3,20)

Trenger vi Norges konge vi som hyller himmelens konge? Hva skal vi med kong Harald vi som synger «Kristus, konge, du regjerer, all vår styrke er fra deg!» (NS 222)?

Det finnes de som sier at de som tror på Gud, de skal ikke ha noe med staten, nasjonen, kongen og flagget å gjøre, for det er satans organisasjon. Jehovas vitner mener det. De stemmer ikke ved politiske valg. De innehar ikke politiske embeter eller militære stillinger. De nekter også å hilse nasjonens flagg, for de ser på det som avgudsdyrkelse. Hvorfor skal kristne knytte seg til maktesløse regjeringer når det er bestemt at Guds rike skal herske over jorden? spør de.

Er det dette vi burde mene og følge alle sammen, hvis vi skulle være helt bokstavelig lydig mot Bibelen? Nei. I Rom 13 skriver Paulus det stikk motsatte. Han sier at myndighetene er «en Guds ordning» og «Guds tjener» Myndighetene er med andre ord et uttrykk for Guds omsorg for sine skapninger. Gud har sørget for at det finnes styresmakter som kan bidra til å opprettholde det menneskelige samfunn. Myndighetene sørger nemlig for å fremme det gode og straffe det onde.

De verdslige myndigheter er altså en del av Guds skaperverk og Guds gode ordning for sine skapninger. På samme måte som Gud har sørget for at mor og far tar seg av det barna trenger, har han sørget for at det finnes regjeringer som kan ta hånd om menneskenes felles beste.

Gud styrer verden på to måter: ved sin verdensordning og ved sin frelsesordning. I sin verdensordning bruker han f.eks. det norske storting, den svenske riksdagen, osv, presidenter, konger og regjeringer i all verdens land. – I frelsesordningen regjerer Jesus ved sitt ord, det ord som han har gitt kirken i oppdrag å forkynne. – Ved sin verdensordning demmer Gud opp for det onde. Ved sin frelsesordning fjerner Gud det onde.

La oss sammenligne det onde med miljøforurensningen. Man bekjemper den med renseanlegg og deponier. Men det beste ville være å fjerne totalt alle kilder til forurensning. Da ville vi ikke trenge renseanlegg eller lagringsplasser for farlig avfall. Så langt tror jeg ikke vi mennesker greier å komme. Men Gud har lovet at han skal ordne det til slutt i det riket der Jesus er konge.

Så kunne vi si at da slipper vi bry oss om det. Da er det bare å forurense i vei, for Gud kommer til å ordne opp til slutt allikevel? Nei, det har vi ikke lov til å si. Det er Guds vilje at vi skal demme opp for og kjempe imot ødeleggelsen av hans skaperverk så godt vi kan.

På samme måte skal Norges konge, regjering, storting, domstoler og politi demme opp for det onde. De skal sørge for rettferdighet når det gjelder mat og klær, hjem og arbeid. Det vil de aldri lykkes helt med. Men de har ikke lov til å gi opp. Det vil alltid finnes de som har det vondt fordi andre er hensynsløse, egoistiske, ukjærlige eller likegyldige. Det onde lar seg ikke utrydde av lover og regjeringer. Men Gud skal utrydde det. I det riket der Jesus er konge, skal alt bli fullkomment og godt.

Det verket begynte Jesus på da han kom til vår jord. Han fortsetter med det den dag i dag. Kjærlighet fra Gud springer like ut som en kilde klar og ren (NS 651), og omskaper oss innenfra, så vi gjør det gode av oss selv, ikke fordi det er påbudt i en lov, men fordi vi elsker Gud og de mennesker han har gitt oss.

Jesus vil ha oss med på å bygge dette kjærlighetens rike. Vi hørte i bibelteksten at han sier: (Joh 15,9.11.12)  «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet! … Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede kan bli fullkommen.  Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.»

Jesu venner blir ikke fullkomne med én gang; vi blir ikke perfekte på denne siden av døden. Men når vi tror på Kristus og lyder ham, så begynner han å arbeide med oss. Da begynner hans kjærlighet å prege oss. Og da oppstår det handlinger som ikke noen norsk lovgivning kan påvirke oss til. Da gjør vi gode gjerninger som ikke noen regjering kan tvinge oss til.

Jesus sa i en preken: (Luk 6,27-33) «Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere! Når en slår deg på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra deg, da nekt ham heller ikke kjortelen! Gi hver den som ber deg, og om en tar fra deg det som ditt er, da krev det ikke igjen! Og som dere vil at menneskene skal gjøre imot dere, så skal og dere gjøre imot dem.»

Det ville vært meningsløst om noe slikt skulle stått i Norges lover. Men bundetheten til Kristus lar det oppstå slike handlinger som skiller seg fra det de fleste mener vi med rimelighet kan kreve. Hvis ikke Kristus hadde kommet til oss med Guds rike, ville det vært meningsløst å oppfordre til slike handlinger som i den prekenen av Jesus. Men nå finnes det et Guds rike. Der skal Jesu kjærlighet bli helt enerådende. Men allerede her og nå kan vi demonstrere for dette riket med våre handlinger, f.eks. mot gjengjeldelse, fiendskap og dømmesyke.

Jeg begynte med å spørre etter hva kirken skulle ha med staten å gjøre, hva Guds rike skulle med denne verdens riker, hva himmelens konge kunne ha for interesse av Norges konge. Jeg tror at Jesu venner kan og bør gjøre noe som Norges venner. For uansett hvor god grunnlov, konge og regjering vi har, uansett hvor bra lovene og rettsvesenet og helsevesenet osv, er, så er det bare demninger. Det er bare rammer som hindrer den verste ondskapen. Uten kjærlighet blir det hardt og kaldt. Det er nok av tvister, uenighet, misunnelse, uvennskap, irritasjon, svakhet osv. som trenger å bekjempes med kristen nestekjærlighet, bønn, tilgivelse og overbærenhet.

Men er ikke dette også bare demningsverker? Nei, ikke bare det. For med Jesu disipler er Gudsrikets krefter på ferde i verden. Deri ligger håpet, vårt eneste håp om den fulle forløsning som gjør demninger overflødige. I dagens evangelietekst lover Jesus sine venner at deres glede skal bli fullkommen. Og at de skal bære frukt som varer. Derfor er det godt for kongeriket Norge at dets innbyggere er med i Jesu Kristi rike. For det første vil forgå, det siste vil bestå.

(Guds menighet er jordens største under!)

Mens verdens skikkelse i hast forgår,

er Kristus i all evighet den samme,

og fast hans rike på sin klippe står.

Mens verdens riker stiger og de synker,

går kirken mot fullkommenhetens vår. (NS 536)

 

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no