Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

7. søndag etter pinse

Matt 5,17-19

Fr Asle Ambrosius

FRIHETENS LOV

Denne gangen må jeg innrømme at jeg har slitt for å finne den rette inngangen til dagens prekentekst. Det overordnede perspektivet denne søndagen er jo ‘det hellige livet’, med andre ord kallet til å leve et liv i Kristi etterfølgelse, som Jesu disippel. Det er i seg selv vanskelig å snakke om fordi det utfordrer oss til å ta tak i eget liv og til å være villig til å endre livsførsel etter Herrens vilje.

Og da gir det mening i å spørre: Hva ER Herrens vilje? Hvordan skal du og jeg leve som kristne i denne verden for å avspeile noe av Guds vesen og vitne om at vi er mennesker som tror?

Og det er da problemet oppstår i forhold til det Jesus lærer oss om kristen livsførsel. Ja, han forvirrer oss med det han sier og det han står for. For på den ene siden viser han seg nesten som en rigid moralist som tviholder på lovens bokstav. Ikke en tøddel i loven skal forgå, sier han. Ja, ‘om noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket’. Og vi har hørt hva han sikter til gjennom dagens første lesning, det vi kaller De ti bud. Du skal – og du skal ikke! Med andre ord, en lovregulert livsførsel der det gjelder å oppfylle selv den minste detalj. Men på den andre siden kjenner vi som har fulgt Jesus på veien en stund, at noe ikke stemmer. Det er ikke slik vi har lært ham å kjenne – hverken i evangelienes mange fortellinger eller i vårt eget liv. Bare for to søndager siden hørte vi hvordan Jesus i møte med kvinnen som var grepet i hor, i motsetning til alle lovkyndige omkring, si til kvinnen: «Heller ikke jeg fordømmer deg.» Altså en frihet i forhold til loven og en myndighet til å sette seg ut over lovens bokstav som er påtagelig og umiskjennelig.

Hva skal vi si til dette som kan hjelpe oss – ikke bare til å forstå, men også til å komme videre i det som i den gamle klokkerbønnen ble kalt ‘et hellig liv og levnet’?

Kanskje kan Jakob hjelpe oss? «Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det må dere leve, i ord og gjerning», skriver han i dagens epistel.

«Frihetens lov» - det lyder paradoksalt, som, jeg hadde nær sagt, det meste i Bibelen. Men la oss ta utgangspunkt der. Frihetens lov. Hva er nå det? Paulus skriver om et liv i frihet: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slavekåret igjen.» Det skjer med andre ord noe radikalt nytt med Kristi inntreden i historien i forhold til loven, eller til budene om du vil. Ja, han sier det jo selv – selv om det i første omgang ikke er så lett å få tak i hva han mener: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Med det stadfester han at loven – at de ti bud – fortsatt gjelder. Men samtidig er det som om gir dem et nytt innhold ved selv å gå inn under åket og sprenge det innenfra. Kanskje kan vi se det best i de versene som følger etter dagens tekst, i de såkalte antitesene: «Dere har hørt det er sagt til fedrene … men jeg sier dere…» Han overprøver med andre ord Moses. Han stiller sin autoritet på linje med Gud selv – han som har gitt budene. Og hva gjør han? Jo han skjerper dem så radikalt at de ikke lenger kan brukes av all verdens moralister til å peke ut spesielle synder og spesielle syndere i et forsøk på å komme unna selv. Hør bare hva han sier om det femte bud: «Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.» Med andre ord, som Paulus skriver: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss.» Budene svekkes altså ikke, men styrkes, kvesses til, slik at vi umiddelbart forstår at vi har med Gud å gjøre hver enkelt av oss. Hensikten med budene, sier Jesus, er å knytte oss til Gud selv, han som er kjærlighet, slik at vi selv lærer å elske hverandre slik han har elsket oss. Budene er gitt av hensyn til Gud og vårt medmenneske. Slik svarte Jesus da han ble spurt om hvilket bud som er det største budet i loven: «’Du skal elske Herren di Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det er et som er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Budene er med andre ord uttrykk for Guds kjærlighet, og de kan ikke oppfylles uten at vi skifter sinn og går i kjærlighetens skole hos Jesus. Jesus er ingen streng moralist, og vi bommer stygt dersom vi bruker ham til en eller annen form for moralsk opprustning. Men han lefler heller ikke med oss. Han tydeliggjør hva som er Guds vilje med våre liv og gjør det klart for oss at budene har almen gyldighet den dag i dag. Så vi har ingen unnskyldning om vi setter dem til side. Men – og det er det nye – han viser oss ‘Kjærlighetens vei’, den som frigjør oss fra oss selv og egen prektighet og moral til å sette vår neste og hans og hennes behov først.

Det er dette Jakob kaller ‘Frihetens lov’, den vi til syvende og sist skal dømmes etter. Hør på nytt hva han sier i dagens andre lesning: «For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet roser seg mot dommen.» «Barmhjertighet roser seg mot dommen» - smak på det uttrykket; grunn på det; øv på det; praktiser det i ord og gjerning!

Ingen har oppsummert meningen med budskapet i dagens lesninger bedre enn Gustav Jensen i sin klassiske salme:

Løst fra gamle trelldoms bånd, skapt til frihet ved Guds Ånd,

Kristen, fall nå ikke hen i din trellestand igjen!

Gjem i hjertet korsets ord, følg med flid i Jesu spor,

og vær fri hvor enn du bor!

Frie, men i kjærlighet bundet i all evighet.

Fri og bundet samme sak under faderhusets tak,

kalte til ved nådens skinn tjenende gå ut og inn,

fylt av Jesu milde sinn

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no