Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

3. søndag i advent - Patronsdagen

 

Fr Asle Ambrosius

En hilsen på patronsdagen

I dag, på patronsdagen vår, får vi en hilsen fra Johannes Forløperen der han sitter isolert i fengselscellen under Herodes sin borg i Tiberias. Han hilser oss som trosvitne og veileder inn i troens aller dypeste grunn. På hvilken måte da, kan vi spørre. Han er jo selv kommet i tvil hvem Jesus er! Han som selv hadde forkynt så sterkt og tydelig om Jesus og pekt ham ut som Lammet som bærer verdens synder. Nå synes han ikke lenger å være like sikker i sin sak. Nyhetene om Jesu forkynnelse og det som skjer rundt ham siver inn i fengselscellen. Det skjer store og underlige ting – men selv er han nå satt utenfor. Troen på Jesus ble altså ingen suksesshistorie for ham. Den gav ikke umiddelbar uttelling. Tvert imot, nå hadde han ikke noe annet å se frem til enn døden. Hadde han satset feil?

Johannes er kastet inn i tvilens mørke, men gir ikke mørket rom. Han blir ikke sittende å ruge over sin egen tvil. Han yter mørket motstand. Han søker svar på sine spørsmål – ikke innenfra, fra sitt eget anfektende hjerte, fra tankenes mørke irrganger. Han aner at svaret må komme utenfra, fra noe større enn ham selv, fra en virkelighet som sprenger ikke bare fengselsporter, men enhver menneskelig erfaring. Derfor sender han disiplene sine med bud til Jesus. Han kaller på Jesus i sin nød. Han ber om klar beskjed. ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?” Og disiplene hans kommer tilbake med beskjed fra Jesus selv: ”Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.” Vi skulle kanskje tro at svaret bare gjorde vondt verre for Johannes. For alt dette skjedde jo uten at han selv fikk del i det. Selv satt han i dødens forværelse, fortsatt like alene og forlatt, fortsatt uten å se. Hva er så hemmeligheten med Jesu svar, som gav Johannes den sjelesorgen han trengte? Jeg tror hemmeligheten er dette: Jesus viser til Skriftene, de som oppfylles ved ham og i ham. Det som var lovet av profetene, gikk i oppfyllelse like utenfor fengselscellen! Og det uten hans medvirkning! Guds ord var altså å stole på. Ja, Guds ord er det eneste å stole på, når det kommer til stykke Særlig for den som opplever sjelens mørke natt. Ikke troen i seg selv. Ikke lykken. Ikke fremgangen. Ikke en gang undrene som skjedde i og for seg. Men at løftene i Ordet blir oppfylt. At Gud handler. At hans tanker er høyere enn våre tanker. Sann tro er og blir knyttet til Ordet. At ordet taler sant. At Guds ord er å stole på under alle forhold. Johannes så ingenting av det store som skjedde der han satt i mørket. Men han hørte hva som skjedde. Og det han hørte, trøstet ham. Lyset for Johannes var løftene i Guds ord.

”Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.” 2. Peter 1,19

Med evangeliet kom lyset inn til Johannes i den mørke cellen. Lyset trengte inn utenfra. Og med lyset kom også gleden. Den store gleden, gleden som englene forkynte inn i mørket som ruget over jorden hin julenatt. Og med den kom også freden. Den dype freden. Den som overgår all forstand. Det er denne gleden og denne freden Johannes Forløperen vitner om og som han vil dele med oss nå like før høytiden. Han vitner ikke om seg selv, ikke om styrken i sin egen tro, ikke om freden i sitt eget hjerte. Men om evangeliet som forkynnes og som er til å stole på og som har kraft til å trenge igjennom og inn i og erobre ethvert anfektet hjerte som har erfart noe av sjelens mørke natt.

Det er Johannes sin hilsen til oss på patronsdagen. Og vi hilser ham tilbake, med takk og bønn om at vi må få del i hans erfaring. Hellige Johannes Forløperen, be for oss!

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no