Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Palmesøndagsbetraktning 2020

Matt 26,6-13

Fr Asle Ambrosius

Å leva, det er å elska

I dag feirer Kirken Palmesøndag – inngangen til det vi kaller Den stille uken. Og  vi møter en kvinne som har funnet livets største verdi og viser det med sin rause kjærlighet. Nardussalven fyller rommet der Jesus er til stede. Vi forstår at ingen ting er for kostbart når det gjelder det beste i livet – det som koster alt, men som allikevel er gratis. Hos Jesus er denne hemmeligheten skjult til stede. Han som ved å gi alt uten å holde noe tilbake da han var lydig inntil døden, sørget for at ingen trenger å gå døden i møte uten håp. Kvinnen salver Jesus til sin jordeferd, men det stinker ikke av død og fordervelse, det dufter allerede av liv og salighet. Det er dette evangelium Kirken bringer til en verden i forråtnelse. Den prosesjonen som starter på Palmesøndag med palmegrener og hosiannarop, som fører oss gjennom påskens Triduum frem til den åpne graven påskemorgen, og som fortsetter gjennom Kirkens sendelse til alle folk og nasjoner, er derfor godt nytt til alle som vil høre og ta imot. Paulus sammenligner det med å gå i et seierstog:

«Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst.» 2 Kor 2,14-16

Vi hører mye om død i disse dager. Nyhetene når oss – langt borte fra og i vår egen krets – om menneskelig lidelse og nød. Så godt vi kan, følger vi alle gode råd for hvordan vi kan hjelpe, eller i hvert fall være med på å begrense faren. Det er å håpe at det onde som møter oss gjør oss til bedre mennesker. Som kristne er vi kalt til å stå sammen med alle mennesker av god vilje. Men vi svikter våre venner, vårt folk og hele menneskeheten dersom vi ikke har mer å gi, mer å si. Vårt kall er å vitne om Kristus som livets lys og verdens håp. Vår oppgave er å være en vellukt i verden, en duft av liv til liv.

Kvinnen i dagens evangelium skal være vårt forbilde til alle tider, sier Jesus. I sin tilbedelse av Kristus salver hun ham til hans jordeferd og fyller huset med kjærlighetens godlukt. Og hun gir sitt eget liv tilbake til ham, sammen med den kostbare salven, som en kjærlighetens vellukt for Gud og mennesker.

I år skal denne enkle, velkjente og ukompliserte, og kanskje noe mindre «religiøse» salmen klinge i meg på vei mot påsken, kvalifisert ved vitnesbyrdet fra dagens kvinne:

 

Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå; å leva, det er i arbeid mot rikare mål og trå.

Å leva, det er i livet å finna det største verd; å leva, det er å vinna til sanning i all sin ferd.

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav; å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av.

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no