Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Påskedag

Joh 20,1-9

Fr Asle Ambrosius

Han så og trodde

Disse ordene har alltid fascinert meg: «Han så og trodde.» Påsketro er bare mulig med åpne øyne.

Det er Johannes det fortelles om – den disippelen som Jesus elsket. Han kommer løpende til graven sammen med den eldre Peter påskemorgen etter at Maria Magdalena hadde satt fart i dem med sitt budskap om at graven var tom. For andre gang går han inn i gravkammeret. Og så står det rett og slett: «Han så – og trodde.»

Hva var det han så – bortsett fra at graven var tom? Det var i alle fall likklærne som liket var svøpt i og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå der som et tomt skall. Det talte et tydelig språk om at Jesu legeme var borte på forunderlig vis. Det er ikke usannsynlig at kledet ble tatt vare på som en relikvie, og at det er bevart til denne dag som et synlig tegn for troen (Likkledet i Torino). Det er mangt som er trosstyrkende når vi har åpne øyne og ikke er fulle av fordommer.

Men det var mer. En tom grav eller sannsynlige relikvier er ikke nok til å skape påsketro, selv om vi ikke skal undervurdere betydningen av alt dette. «Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde,» står det. Men nå sa han – og trodde. I lyset fra den tomme graven, kunne han se. Og det han så var Kristus i Skriftene, som før hadde vært dulgte og uforståelige, men som nå åpnet seg på en ny måte. Påsketro forutsetter riktig nok at historien om den tomme graven er sann, og at Johanne så det han så, men først når Skriften får tale – fra først til sist – er troen på Den oppstandne mulig.

Men det er mer. Troen forutsetter åpne øyne. Noen vil mene at troen er mulig bare hvis vi lukker øynene og går inn i et religiøst drømmelandskap uten å være villig til å bli konfrontert med det vi kaller virkeligheten. Ingen ting er mer misvisende. Troen ikke bare våger å se virkeligheten i øynene, men den forutsetter at det virkelige virkelig er virkelig. Verden er skapt av Gud. Han har gitt oss øyne og ører og alle sanser. Han ber oss søke sannheten og sky løgnen. Både om oss selv og om virkeligheten rundt oss. Troen har derfor ingenting å frykte for det vi kaller vitenskap. Jo mer av virkeligheten som avdekkes, jo nærmere vi kommer sannheten, jo klarere ser vi Kristus tre frem som Logos, at «alt er blitt til ved ham», han som er «det sanne lys som lyser for hvert menneske» (Joh 1,1-10).

Enda en sak. Påskens evangelium er hentet fra Johannes-evangeliet. Johannes bruker oftest ordet «elske» i stedet for «tro». Det er altså ikke vitenskapens kalde blikk som skaper påsketroen. Johannes så med kjærlighetens øyne. Hemmeligheten med den tomme graven vil aldri kunne avsløres på avstand. Det er kjærligheten som gjør seende.

Velsignet påske!

 

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no