Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Langfredag betraktning 2020

Luk 22,39 – 23,53

Kjærlighetens tre sår

Langfredag er korsets dag. Ikke et hvilket som helst kors, men Kristi kors, det som vitner om Guds evige kjærlighet til menneskene.

I sine opptegnelser som er samlet i boken ‘Visjoner av Guds kjærlighet’ skriver Julian av Norwich om sine erfaringer under sine daglige meditasjoner over krusifikset på veggen foran henne. Med korset for øyet ber hun Gud om at hennes sjel må få motta det hun kaller ‘kjærlighetens tre sår’.

Det første hun ber om er ‘medlidenhetens sår’. Ingen kan se Kristus på korset uten medynk. «Hvem kan tenke på den smerte uten med et såret hjerte», synger vi i mariasalmen ‘Stabat mater dolorosa’. Langs korsveien sto mange mennesker og gråt over denne mannens skjebne (se Luk 23,27). Det er dypt menneskelig å gråte når noen lider. Jesu lidelse åpner for – og bærer i seg – all verdens lidelse og smerte. Så den som med Jesu kors for øye har fått ‘medlidenhetens sår’ som gave, vil alltid ha et øvet øye i møte med mennesker som lider og har det vondt.

Det andre Julian ber om å få er ‘angerens sår’. Medlidenhet hjelper et stykke på vei, men kan aldri fatte korsets dypeste mening. På korset lider Jesus ikke bare med mennesker som lider, men han lider korsets død for syndere som ellers ville være fortapt. Derfor møter han de gråtende kvinner langs Via dolorosa med følgende kall (som ikke skal forstås som en irettesettelse, men heller som en kjærlig formaning): «Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn» (v.28). Korset bringer frem angerens tårer. Jeg forstår at det var for meg han døde, ‘såret for våre overtredelser’. Uten dette perspektivet blir påskebudskapet bare en forsterkelse av fortvilelsen over lidelsen og smerten i verden, ingen trøst og intet håp. Derfor har mariasalmen som jeg siterte fra en fortsettelse: ‘…om endog en synder led. Men her led den evig høye – smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, ser, her lider hellighet!’ Dette kalles ‘sorgen etter Guds vilje’, den sorgen som fører et menneske til omvendelse (se 2 Kor 7,9).

Men i sin meditasjon over Kristi kors ber Julian av Norwich om å få motta et tredje sår på sjelen, ‘’Guds-kjærlighetens sår’. I tråd med den fjerde evangelisten, Johannes, bruker hun ordet kjærlighet når hun skal beskrive sitt gudsforhold. Å tro er for henne å elske. Å elske kan vi bare gjøre i intim nærhet. Så når Julian ber om ‘kjærlighetens sår’, mer hun om troens dyrebare gave, den som tar imot alt det Kristus er og har og gir. Det er målet og meningen med Langfredagens meditasjon over Jesu kors.

Det er sikkert, skriver Julian av Norwich til sine lesere, at når vi med Jesu kors for øye ber Gud om å gi sjelen disse tre sår – medlidenhetens sår, angerens sår og kjærlighetens sår – så vil han gi oss det.

Velsignet Langfredag!

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no