Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Et kongelig presteskap

Av fr. Arne Mattias Sky

Menighetskveld i St. Johannes Døperen menighet, 10. januar 2018

Ordet prest er et velkjent ord; Det er en tittel som forteller oss noe om et oppdrag eller gjøremål. Vi vet mye om hva en prest gjør. I mange religioner finner vi prester. (Buddhismen, Islam, Hinduismen, i naturreligionene møter vi sjamaner) Prestene har forskjellige oppgaver i de forskjellige religionene. Dersom vi ønsker å forstå hva en prest er i vår sammenheng  og hva han  har som oppgave, kan det være en hjelp å bevege seg til GT. Der finner vi at Moses har forordnet hvem som er prester, hva de skal gjøre og hvordan de skal kle seg. Innen jødedommen var det ingen prester før Moses ga sine forordninger. Det var først da de fikk sentrale helligdommer som tabernaklet og senere templet at presten ble synlig i samfunnet.

Vi forstår ut fra GT at Tjenesten i tabernaklet og senere i templet var forbeholdt medlemmer av Levi stamme, men egentlig var det bare Aron og hans etterkommere som var prester. Disse kalles fortsatt for kohen eller i flertall kohanim. Men hele Israels folk var et kongelig presteskap. Se 2. Mos 19. 3-6. Selve ordet prest kan avledes av det hebraiske KOHEN ( flertall kohanim) som antagelig betyr å stå;  stå for Gud som mellommann.

Presten hadde to oppgaver: å være lærer for folket og være mellommann mellom folket og Gud. I nytestamentlig tid er prestene i den gamle pakt erstattet av Kristus. Han er vår nye yppersteprest og mellommann! Paulus skriver:

For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle.
Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
og for det er jeg innsatt som herold og apostel. ( 1. Tim 2.5-6)

Begrepet Kongelig presteskap som vi har som tittel i kveld, finner vi  i Apostelen Peters første brev (2.9):

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.

I Pet2.5 skriver Peter: å bli et hellig presteskap.

Hvem er det Peter skriver til?

Han skriver til menigheten. Se kap 1. Han skriver til de troende. Han skriver til de som har Jesus som Frelser og Herre.

Derfor er dette et brev til oss!

Han skriver til oss, vi som er ordinert til prester ved den hellige dåp.

Jeg har et spørsmål til deg: Er du deg bevisst at du tilhører/er en del av det kongelige presteskap?

Er du deg bevisst at du er utrustet med alle Åndens gaver? ( Jeg minner deg om krismeringsdagen din)

Øverstepresten i den gamle pakt bar på pannen en innskripsjon. Den leser:
HELLIGET HERREN.

Hans  oppgaver var følgende:

• Være ansvarlig for gudstjenesten og helligdommen.

• Bære fram offer på den årlige forsoningsdagen.

• Gå i forbønn for folket.

• Bære fram spesielle syndoffer.

• Bære fram daglige matoffer på vegne av presteskapet.

• Veilede folket.

• Lyse velsignelsen

Disse ord som overpresten hadde på sin kledning hører også med som en del av vår ”påkledning”. Våre daglige liv skal alltid være helliget Herren. Dette gjelder alle Kristustroende, alle som er døpt i den treenige Guds navn, alle som har Jesus som sin frelser, alle som har fått sine synder tilgitt, alle som har overlatt kontrollen av sine liv til Ham og som kaller ham Herre.

Martin Luther skriver i boken ”Til den kristne adel av tysk nasjon”(1520) noe om begrepet prest. Det vil vi ta med her:

” For alt som er krøpet ut av dåpen, kan rose seg av allerede å være viet til prest, biskop og pave. En annen sak er at det naturligvis ikke passer seg at alle og enhver utøver et slikt embete. For ettersom vi alle er like mye prester, må ingen på eget initiativ stikke seg fram og, uten at vi har godkjent og valgt ham, driste seg til å utøve det som vi alle har like stor myndighet til. For det som er felles, kan ingen uten menighetens vilje og befaling tilta seg.”

Dette er klar tale. Vi er alle prester, men det må orden til. Vi tilhører alle det kongelige presteskap, men blant oss velges det ut noen som skal være menighetsledere eller eldste som er betegnelsen NT bruker på disse. Disse har et spesielt kall. Les hva Paulus skriver til menigheten i Korint. ( 1. Kor 12.28-31) Slik har det vært helt fra begynnelsen av. Men Apostelen Paulus innsatte ingen prester i menighetene. Han innsatte biskoper og eldste; Episkopos og presbyteros. Det siste ordet er så ved en forvansking blitt til ”prest” i vår kirke.

Og merk: Dette er viktig: Vi har alle fri adgang like inn til Vår Himmelske Far. Forhenget inn til det aller helligste revnet da Jesus ga sitt liv. Luk. 23.24 Nå er adgangen åpen.

Det leser vi i Heb 10. 19-20

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.

Når det gjelder det alminnelige eller kongelige prestedømme så finner vi i NT at det har to dimensjoner, en  vertikal og en horisontal:

1. Den Vertikale tjeneste:

Vi leser to avsnitt fra fra Åpenbaringsboken. 5.10 og Åp. 1. 5-6

          Du har gjort dem til et kongerike

          og til prester for vår Gud,

          og de skal herske som konger på jorden.

Og videre fra Åp. 1.5-6:

og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.

Tjenesten som vi som tilhører det kongelige presteskap skal utføre er følgende:

a) For det første: Vi er offerprester

1. Hjerte: Vi lever i syndenes forlatelse: Salme 51.18 –  ofre for Gud er et sønderbrutt hjerte.

2. Kropp: Vi lever et hellig og rent liv: Rom 12. 1-2 – bær fram kroppen som et levende og hellig offer til glede for Gud

3. Munn: et liv preget av lovprisning og tilbedelse: Heb 13.15 – vår lovprisning som offer, dvs frukten av lepper som bekjenner hans navn.

Salme 50.14 – du skal ofre lovsang til Gud, oppfylle dine løfter til den Høyeste

(Fil 4.18 – den er som en god duft, et offer Gud tar imot med glede.)

b) For det andre: Vi har ansvar for forbønnstjenesten (bønner og forbønner)

Mat 6.9-10 Jakob 4.2 – Slik skal dere be: Herren bønn. Dere har ikke fordi dere ikke ber

1.Tim 2,.1 – bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.

Kol 1.9-10 – leve et liv som er Herren verdig – til glede for ham

Viktig: Denne vertikale tjeneste er en forberedelse og en forutsetning  for den horisontale tjeneste.

2. Den Horisontale tjeneste:

Jeg nevner her tre oppgaver:

a) Vitnesbyrdet: 1. Pet 2.9b – for at de skal forkynne hans storverk

b) Formidle levende vann: Joh 7.38b – renne elver av levende vann ( til glede for andre )

c) Forsoningens tjeneste: 2. Kor 5.17-20

 

Til slutt vil jeg peke på flere tjenester  overfor mennesker:

Å forherlige Gud

1. Ved våre liv. Gal 5.22-23 – Vi bærer Åndens frukt

2. Diakoni. Jesu henders embete. 1. Tim 6.18: De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med  andre.

Jfr. Ef 2.10 , Tit 2.14, Jak 1.27 og Mat 25.31-46.

3. Være Jesu munn: 1. Pet 2.9b – forkynne hans storverk

”Husk å tale med Gud om mennesket før du taler med dette menneske om Gud.”

 

Bli det du er!

Må Herren utruste og velsigne deg i din tjeneste!

 

Arne Mathias

10. januar 2018

 

Oppsummering

Hva gjør presten?

 

Vertikalt: ( mot Gud)

Lever i Guds nærhet hver dag

Lever i syndenes forlatelse

Tilber Gud i Ånd og sannhet

Tillater Gud å være Gud i det daglige liv

Opprettholder et liv i tilbedelse

Bærer frem forbønn for andre mennesker

 

Horisontalt: ( mot mennesker)

Bærer Åndens frukt

Bruker de Åndsgaver han er utstyrt med

Bringer nye mennesker inn i Kristi etterfølgelse

Bruker sitt liv i forsoningens tjeneste

Ser på seg selv som en tjener i menigheten

Fungerer som et levende lem på Kristi legeme

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no