Epifania 2019

Matt 2,1-12

Fr Asle Ambrosius

Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Epifania 2019

Matt 2,1-12

Fr Asle Ambrosius

Jødenes konge – verdens frelser

Vi er kommet for å tilbe! Det er derfor vi er her. Vi er her for, sammen med de vise menn fra Østen, å tilbe barnet i krybben. For å dele med hverandre håpet om herlighet – som er Kristus imellom oss (1 Kor 1,27). Det er målet også for vår reise – hvor vi så kommer fra – nært eller fjernt. Vi er kommet for å tilbe ham som hviler i sin mor Marias fang, men som bærer hele kosmos i sin hånd. Han som er jødenes Messias og verdens frelser. Begge deler er han. For er han ikke det første, så er han heller ikke det andre. Han er både jødenes Messias og verdens frelser. Det er denne hemmeligheten som åpenbares for oss i dagens evangelium.

Og la oss begynne akkurat der. ”Et lys til åpenbaring for hedningene – og en herlighet for ditt folk Israel”, slik vi synger det i morgenbønnen fra Sakarias lovsang.

Perspektivet er altså universelt. Alle folkene på jorden leder han ved sitt råd. Solen og stjernene, alt under himmelens bue vitner om ham. Hele kosmos synger med i Israels lovsanger helt fra begynnelsen: ”Syng en ny sang for Herren, hele jorden, syng for ham! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folkene om hans under! Gi Herren den ære han skal ha, kom med offergaver til hans tempelgårder! Bøy dere ned for Herren og tilbe ham i hellig skrud! Skjelv for hans åsyn, hele jorden!” (Sal 96)

Vi er kommet for å tilbe.

Perspektivet er universelt. Tegnet er kosmologisk. Stjernen viste vei. Men fra første stund av vendes øynene våre mot Jerusalem. ”Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham!”

Så er alles øyne vendt mot Jerusalem. Jerusalem – kongebyen på Sion. Dit Gud førte Abraham – fra Ur i Kaldea – og gav ham løftet om å bli stamfar for mange folk under himmelens stjerner: ”Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand… i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.” Jerusalem – stedet hvor Guds herlighet bor. ”Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg… Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans” (Jes 60).

Så er de kommet frem, representantene fra folkeslagene langt borte – fra jordens ender. Deres skjebne veves sammen med jødenes land og Israels historie. Og fremfor alt med De hellige skrifter som nå hentes frem fra glemselen for å tydes på nytt i lyset fra barnet i krybben. En liten justering, men avgjørende. En forskyvning i perspektivet, bort fra maktens sentrum, fra kongens prangende palass og de skriftlærdes uendelige diskusjoner, til det lille barnet i den vesle byen Betlehem noen kilometer unna. ”Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg skal det komme en mann som skal være hersker over hele Israel. Han har sitt oppphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager… Han skal stå og gjete i Herrens kraft, med makt og myndighet fra Herren sin Gud. Nå skal de bo i trygghet, for hans velde når til jordens ender. Han skal bringe fred.”

Først der er de fremme og kan peke ham ut for oss og alle folkeslag på jorden – han som er målet for vår vandring og meningen med vårt liv. ”De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar frem gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.” Gull – fordi han var konge. Røkelse fordi hans gjerning var å gjøre prestetjeneste i helligdommen og bære seg selv frem som et gyldig og evig offer. Myrra fordi han var Guds salvede – utvalgt av Gud til å lide og dø for våre synder og åpne en vei for oss til Gud.

Så er vi kommet for å tilbe. Hver fra vårt sted. Både de som er kommet langt borte fra og de som er nær ved. Jøder og hedninger. Det er derfor vi er her – søndag etter søndag. Fordi vismennene har vist oss veien – og vist hvem han er, han som er verdt all vår lovsang og hyllest. Vi kommer for å gi ham det beste vi har – det som gleder ham aller mest. Og det er paradoksalt nok det vi skjemmes mest over, våre synder – for dertil er han kommet til verden for å bære verdens synder – også dine og mine. Offer for Gud er en sønderknust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter ikke Gud (Sal 51,19). Vi kommer med våre religiøse lengsler som menneskene bærer i seg til alle tider og som vekkes til live på forskjellig måte, også gjennom stjernetydning slik som for vismennene fra Øst. Først hos barnet i krybben finner lengslene sin oppfyllelse. Vi kommer også med våre liv for å tjene ham med våre evner og krefter. For barnet i krybben vil vi leve og dø. For herfra går det ingen vei tilbake. Ingen ting er som før. Også her viser vismennene veien. ”De tok en annen vei hjem til sitt land, står det. Ikke bare for å lure den maktglade kongen, Herodes, men først og fremst for å komme hjem til sine egne med det glade budskapet, for å fullføre misjonskallet. For den som har funnet veien inn til det lille barnet går veien ut til alle folkeslagene – for å vitne om ham som har all makt i himmelen og på jorden. Gud varslet dem, står det… og de tok en annen vei hjem til sitt land. Gud har en plan også for oss – en plan han gjerne vil kommunisere til oss. Hvor og hvordan Gud vil varsle og lede oss herfra, vet vi ikke på forhånd. Men vi forstår at vi må være lydhøre – lytte til hans kall til den enkelte av oss når han ber oss å bryte opp herfra og finne vår vei tilbake, slik at vi kan oppfylle hans vilje. Og så vet vi en ting til, og det er at når han sender oss ut med evangeliet, har han lovet å være med oss alle dager – også i det nye året – inntil verdens ende.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no