Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Preken på allehelgensdag

Matt 5,13-16

Fr Tom Hængsle

Vi feirer allehelgensdag i dag og tankene på våre kjære som er gått bort, blir mer nærværende enn vanlig. Mange legger denne søndagen veien om kirkegården og gravene pyntes. Det er en pen skikk. Vi skal minnes våre kjære og tenke på det de fikk utrette av alt som er godt og vakkert.

Allikevel er ikke navnet på denne søndagen «alle dødes dag», men «alle helgeners dag». Bibeltekster og salmer taler om de som har nådd frem til målet og lovsynger Gud ved hans trone. Ikke alle døde er med der. Men det er ikke vår sak å granske de avdødes liv og levnet for om mulig å gjette oss til hvem som er med i helgenskaren og hvem som ikke er det.

Jesus ble en gang spurt Luk 13,23: "Herre, er det få som blir frelst?" Det svarte han ikke på, men repliserte i stedet: Luk 13,24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»  - På samme måte vender han i dagens tekst oppmerksomheten mot de tilhørerne han har her og nå: «Dere er … « lyder det. For helgenskaren rekrutteres fra menigheten.

«Dere er jordens salt… Dere er verdens lys.» Dette er nettopp en tekst som taler – ikke om himmelen – men om jorden og livet der. Det er et fantastisk budskap dere i St Johannes menighet får høre fra Jesus. «Dere er …» I veldig mange sammenhenger i livet må vi kvalifisere oss ofte gjennom strev og møye for å oppnå en ønsket stilling, status, tilstand eller mål. Jesus snur dette opp ned. Her tilsies målet først. Han gir oss favnen full med én gang.

«Dere er jordens salt.» Dere holder verden oppe. Det er kirkens saltkraft som gjør at Gud fortsatt holder ut med sin verden. Kjære menighet, for deres skyld går verden ikke under. Misforstå meg ikke. Det er ikke p.g.a. det store arbeid og den mektige innflytelse dere har i samfunnslivet. Men det er simpelthen fordi dere eksisterer som Kristus-troende mennesker.

Gud har en hensikt med å holde hjulene i denne verden i gang fremdeles. Hensikten er at han vil kalle menneskene til tro på seg. Han vil gjøre oss til sine barn og gjenføde oss til et nytt liv i samfunn med ham. Dette samfunnet skal bli fullkomment på den andre siden av døden. Men det begynner allerede her og nå. Og så lenge det er mennesker som vil være med i dette samfunnet, så lenge noen ønsker borgerskap i det riket der Jesus er Herre, så lenge har det noen hensikt å holde denne verden ved like. - En grense er det riktignok også for det. Jesus sa: Matt 24,14 «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»

Men inntil den dagen, kjære menighet, oppholder dere verden på samme stedfortredende måte som de ti rettferdige i Sodoma og Gomorra kunne ha gjort det. Dere husker vel fortellingen om hvordan Abraham ba Gud spare disse ugudelige byer hvis det bare fantes ti rettferdige der. Og Gud svarte: 1 Mos 18,32 "For de tis skyld skal jeg ikke ødelegge den."

«Dere er jordens salt». Dere har samme oppgave på jorden som offersaltet i templet. 3 Mos 2,13 «Alle grødeoffer skal du salte. Du må aldri la det mangle salt i ditt grødeoffer, for salt hører med til pakten med din Gud. Derfor skal du bære fram salt til alle ofrene dine.» En slik oppgave har Guds menighet på jorden. Dere gjør verden velbehagelig for Gud. «Guds menighet er jordens største under,» synger vi i denne gudstjenesten. «Mens verdens riker stiger og de synker, går kirken mot fullkommenhetens vår.»

Men da må dere også virkelig være det dere er: salt. Det må merkes at dere tilhører Jesus. Saltet må ikke miste sin kraft. Det utmerker seg nettopp ved å være forskjellig fra maten det krydrer. Vi som er Jesu disipler, må ikke og kan ikke gå i ett med verden. Vi kan ikke ta det lettvint med Guds bud og vilje. Vi kan ikke være uengasjert i kirkens liv. Vi kan ikke være likegyldige til samlingen om Guds ord og sakramenter.

Det kan koste noe å gå på tvers av verden. Det hadde vært enklere å være verdens honning. Men nå har vår Herre kalt oss til å være salt. Og hans vilje er den retningsgivende. – Det er en fantastisk gave å få være jordens salt. Vi har ikke fortjent det og kan ikke fortjene det. Bare ta imot. Men den som ikke vil være verktøy, kan ikke bli mottager.

Dere oppholder. Og dere opplyser. «Dere er verdens lys». Det er en annen side av Guds gave. Jødene måtte vel nesten begynne å lure på om de hørte riktig. De visste at i GT var det Gud selv som ble kalt lyset. Men nå sier Jesus det om småkårsfolk fra Galilea. Og han gjentar det om jevne mennesker her i dag. «Dere er verdens lys».

Det kan han si fordi han selv er midt iblant oss. Han sa: Joh 8,12 «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Han er hos oss og med oss og i oss. Derfor skal vi få være med å opplyse verden. Det som Jesus har gitt oss å forvalte, det kan frelse mennesker fra fortapelsen. «Da faller satans makt, da skal hans velde gi tapt for frelsens stridsmenn, for Guds hær.»

Det er ikke bare vårt vitnesbyrd i ord som skal lyse mennesker fram til helgenskaren. Jesus nevner også de gode gjerningene. Matt 5,16 «Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Paulus skriver det slik til efeserne; Ef 5,8 «En gang var dere selv mørke, men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn!» Tenk om det kunne komme dithen at folk som så oss kristne, begynte å tenke alvorlig: hva har disse menneskene som jeg ikke har? Kanskje noen som så din godhet og oppofrelse, begynte å lete etter et nytt livsgrunnlag.

Jeg liker å si at Kirken representerer en motkultur. De er et vitnesbyrd om noe annerledes: levende kristendom. Gjennom vanlige kristne kan stadig flere få klart for seg at innbydelsen til Guds rike gjelder dem. De kristne er med på å tråkke opp veiene til Gud, slik at andre både ser veiene og våger å gå dem.

En helgen har vært definert slik: «Helgener er de som gjør det lettere for oss å tro at Gud lever.» I dag på allehelgensdagen minnes vi at vi står i en slik stor sammenheng, i et langt pilegrimstog fra det gamle Jerusalem til det nye Jerusalem. De som har gått foran hjelper oss med sitt eksempel og sin forbønn. Vi forener våre røster med deres og med samstemmig jubel priser vi Herrens navn.

I dag ved nattverdbordet er de usynlig med oss. Men én gang skal det bli synlig virkelighet. Når vi skal sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike. (Matt 8,11; Luk 13,28) Inntil den dagen ber vi Gud om at han ved sine gaver vil styrke vår tro, forene oss i kjærlighet og stadfeste i oss håpet om det evige liv.

Intimasjon

Vi feirer i dag allehelgensdag. Mange besøker sine kjæres graver i dag. Og enda fler minnes nære og kjære som er gått bort. Sorg og savn, minner, takknemlighet, - mange følelser settes i sving.

Jeg ønsker dere til lykke som har valgt å ta dette med inn i kirken. La det være lagt fram for vår Herre. Be om hans fred og velsignelse over livet og døden. Og lytt til hva dødens overvinner har å si deg. La oss gjøre det i ydmyk bevissthet om vår tilkortkommenhet.

Derfor, brødre og søstre, samlet for Guds åsyn, i samfunn med den salige …

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no