Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

7. søndag etter Trefoldighet

Markus 8,1-9

fr. Tom Hængsle

Jesus holder måltid med menneskene. Det er overskriften i dag. Jesus holder måltid med menneskene i dagens tekst. Og det er slett ikke den eneste gangen. Hvorfor gjør han egentlig det? Dere hørte hans eget svar på det i Mk 8: ”Jeg synes inderlig synd på folket.”

Den ytre legemlige nød, som for eksempel sulten, angår Jesus. Ikke noen menneskelig trang er for ”utvortes” for ham. Annerledes kunne det heller ikke være når han var Sønn av den Gud som hadde åpenbart seg i den gamle pakt.

Har du tenkt på hvor mye det står i GT om at Gud gir folk mat? Noe av det aller første Gud sier til de første menneskene i 1 Mos er dette: 1 Mos 1,29 Og Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.”

Tenk på Josef i Egypt.  Eller Israel i ørkenen under Mose lederskap.

Eller salme 23: ”Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender.”  Eller dagens gammeltestamentlige lesning fra Joel (2,21-27), der han profeterer «Dere skal spise og bli mette og prise Herren deres Guds navn.»

Du har sikkert lest om hvordan Gud sendte ravner med brød og kjøtt til profeten Elia (1 Kong 17,6). Eller om enken i Sarepta: ”Melkrukken ble ikke tom, og oljen i kruset tok ikke slutt. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Elia.” (1 Kong 17,16)

Du kjenner nok også flere andre lignende fortellinger eller ord fra Bibelen som viser Guds hjelp og omsorg for å gi mennesker mat. Jeg har for eksempel merket meg Jer 31,14 ”Jeg lar prestene få rikelig med fete retter og metter mitt folk med gode gaver, lyder ordet fra Herren.”

Det er jo Gud som har skapt mennesket med ånd, sjel og legeme og da er han selvfølgelig ikke uinteressert i hvordan kroppen vår har det. Jesus syntes inderlig synd på dem som hadde det vondt. Derfor helbredet han syke og mettet sultne.

Men nå tror jeg det er viktig å formulere dette på en litt annen måte også: Jesus holder måltid med menneskene fordi han bringer Guds rike nær.

Guds rikes gaver omfatter hele mennesket. Målet er full restitusjon av hele skaperverket. Der hører også kroppen med. Fil 3,21 ”Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt,”  skriver Paulus.  Jesu helbredelsesundere og hans måltidsundere er tegn på at Guds rike er nær og at dette rike skal utslette all sykdom, sult, nød og død. Dette kommer ikke til å skje fullt ut før på oppstandelsens morgen. Men det rike som da skal fortrenge alt ondt, det er her allerede nå. Med sin ytterste spiss har det allerede brutt inn i denne verden.

Da Jesus i bergprekenen talte om å ikke være bekymret for mat og klær, sa han: ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt 6,33) Og jeg tror at det var nettopp det de 4000 hadde gjort. For Jesus sa jo: ”De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.”  Viser ikke dette deres iver etter å være sammen med Jesus? Folkets situasjon skyldtes at de nå i hele tre dager hadde fulgt Jesus, forundret over hans undervirksomhet og myndige lære. De klarte ikke å løsrive seg. De søkte først Guds rike, og så fikk de maten i tillegg.

Når vi leser om at Jesus metter både fire og fem tusen mennesker, når vi hører hans oppfordring til ikke å bekymre seg, når vi tenker på løftene om hans hjelp i ytre, legemlig nød, - så må vi ikke glemme Gudsrikesammenhengen. Jesus holder måltid med menneskene fordi han bringer Guds rike nær. Gavene kan ikke isoleres fra ham som frelser og herre.

Det er vidunderlig at den allmektige Guds Sønn har oppfordret oss til å be ”gi oss i dag vårt daglige brød.” Men vi får ikke rykke den bønnen ut av sammenhengen. Den er ikke en gang den første i Fadervår, men den fjerde. Først når vi har sagt ”Helliget vorde ditt navn, komme ditt rike, skje din vilje som i himmelen så og på jorden,” først da sier vi: ”gi oss i dag vårt daglige brød.”

Men da skal vi også få be om det daglige brød med full tillit og frimodighet. Matt 6,32 ”Den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette.”

Gudsrikesammenhengen kommer enda tydeligere til uttrykk tidligere i Mk ev. Jesu motstandere bemerket: Mark 2,16-17 "Han spiser sammen med tollere og syndere." 17 Jesus fikk høre det og sa til dem: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere."

Det personlige samfunn med Messias, delaktigheten i Guds rike, ble konkretisert i måltidsfellesskapet med Jesus. Jesus holdt måltid med menneskene fordi han brakte Guds rike til dem.

Det gjelder også oss i kirken i dag. Jesus holder måltid med oss i nattverden.

Bordfellesskap med Jesus av den typen vi leser om i Mk 8 er selvsagt ikke lenger mulig. Men Jesus har innstiftet et nytt måltid. Vi leser om det noen kapitler senere, i Mk 14. Med et tilbakeblikk på sitt tidligere måltidsfellesskap avløser han det med noe nytt, som er gjort mulig ved hans død og oppstandelse: Mark 14,22-25 ”Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: "Ta dette! Dette er mitt legeme." 23 Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den. 24 Og han sa: "Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange. 25 Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike."

Jesus bringer Guds rike til oss i det måltid vi skal feire i kirken i dag. Vi får være med på det samme som de 4000 i dagens tekst. Den ytre ramme er riktignok vidt forskjellig. Men i sitt vesentligste innhold, i sin dypeste kjerne er det samme fest og samme vert. Herren Jesus deler ut Guds rikes gave.

Helt fra kirkens aller første tid har nattverden blitt symbolisert med illustrasjoner fra mettelsen av de 4000. Det viser at man fra første stund hadde oppfattet at det konkrete samvær med Jesus hadde fått sin fortsettelse i nattverden.

Nattverdsfeiringen vår peker altså tilbake. Han som en gang mettet de 4000, han er hos oss i dag. Han er her og ordner i stand et måltid til oss. I dette måltid gir han oss seg selv på den mest håndgripelige måte. Han gir oss sitt legeme og blod i brød og vin.

Men denne nattverdsfeiringen peker også framover. Den er en foregripelse av fullendelsen. Den er en forsmak på den store nattverd i det fullendte Guds rike der alle Jesu venner skal sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob og alle de hellige.

På veien dit må vi være forberedt på trengsler. Men, som Paulus skrev i dagens epistel: Rom 5,3-5 «vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, 4 utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.»

Men han som skal oppfylle håpet i fullendelsen og være midtpunktet der, han er allerede hos oss i dag. Derfor kan vi allerede nå istemme lovsangen, komme ham i møte og ta imot ham.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no