Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

4. søndag i påsketiden 2020

Joh 14,1-11

Fr Tom Hængsle

VEIEN TIL LIVET

«Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet»

Gaven

For det første taler Bibelen om veien som frelse og gave. Det står i Heb 10,20 at Jesus har innviet en ny og levende vei. Han har banet vei for oss, en ny og levende vei som leder til det evig liv hos Gud. Sagt med andre ord: Kristus har med sitt soningsoffer tatt bort hinderet som stod i veien for menneskets gjenforening med Gud. Hinderet, vår syndeskyld, er med dette offer ryddet vekt. Nå er Guds favn åpen.

Om jeg står på fortauet ved Frogneparken og noen stanser og spør etter Ullevål sykehus, da er det jo enkelt å svare. Jeg peker på Kirkeveien og sier: Følg denne veien. Da kommer du før eller senere til Ullevål sykehus.  – Jeg kan si det slik: Det er den samme veien som går der, den samme som du ser går her forbi Frogneparken. Du vil ikke kunne se Ullevål sykehus på en stund enda. Men hold deg til veien, så kommer du fram.

Jesus er både veien og målet. Som troende er vi på vei hjem, mot vår Faders hus. Samtidig er vi på sett og vis allerede der, når vi lever sammen med Jesus. Vi er her og nå sammen med ham som vi skal være sammen med i evighet. Men her og nu gjenstår det fremdeles noe. Den fullkommenhet som vi her bare får en forsmak på, den skal en gang bli helt uten bismak av synd og lidelse.

Handlingsmønster

«Veien» i Bibelen står også for et handlingsmønster. La oss gå tilbake til Kirkeveien. Du står der ved Frogneparken. Du vet at denne veien vil føre deg til Ullevål sykehus. Da er du berget. Ja, det er du, forutsatt at du faktisk går dit veien leder. Du får ikke vike av og gå Bogstadveien, Ullevålsveien eller noen annen gate. Du kommer heller ikke fram om du bare setter deg rett ned på fortauet. Ei heller om du går i motsatt retning.

Veien i bibelsk mening er et etisk-religiøst handlingsmønster. Jesus-veien er også en etisk forpliktende livsstil. Dette opphever ikke at frelsen er en ufortjent gave. Men når du gjennom dåp og tro er forenet med Jesus, så virker han i deg. Hans mål er å gjøre deg til det du er skapt til.

Paulus advarte mot å oppfatte syndenes forlatelse som syndenes tillatelse. Til galaterne skrev han: Gal 5,19-21   «Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier  og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» - Det er ikke snakk om å oppnå det perfekte og syndfrihet. Vi trenger hver dag å be ”forlat oss vår skyld”. Men vi hyller Jesus som Herre over vårt liv og våre handlinger. Jesusveien er også en moralsk forpliktende livsstil.

Samfunnet

Og så til det tredje og siste punktet: Veien som kirkesamfunn. Det ser ut som om den første betegnelsen den kristne kirken ga seg selv var ”Veien”. Som navn på kirken finner vi ordet anvendt seks ganger i Apostlenes gjerninger. (Apg 9,2; 19,9.23; 22,4; 24,14.22) Det virker som de kristna selv har valgt dette navnet for å betegne sin tro og sitt levesett.

Vi kan gå bort til Kirkeveien igjen for å se om det bildet har noe å si oss om samfunnet også. Kanskje ikke så mye. Men du er i all fall ikke alene på veien. Det er andre som ferdes der også. Om du holder trafikkreglene og viser hensyn, så går det bra. Takket være andres arbeid og vedlikehold går det utmerket an å ferdas der. Men det er kanskje ikke naturlig å tenke at vi er avhengige av andre for å komme oss fra Frogneparken til Ullevål sykehus. Så her halter Kirkeveibildet i forhold til den bibelske virkeligheten. For i Bibelens tale om veien hører de andre med nødvendighet med. Kirken hører faktisk med i trosbekjennelsen. ”Jeg tror på én hellig, katolsk kirke, de helliges samfunn ....”

Så er alle tre punktene nevnt. Veien står altså for 1) forkynnelsen om Guds frelse i Kristus Jesus, 2) en særskilt livsstil som følge av denne frelse, og 3) felleskapet av mennesker som i tro har tatt imot frelsen og i sitt liv følger Jesus-mønsteret.

Denne veien sier Jesus at han er. Han er garantisten for at den leder til målet. Jesus begrunner hele sitt livsverk, sitt liv, sin lidelse, død og oppstandelse i én setning i dagens tekst. Hans hensikt og ønske med det hele er det han uttaler slik: Joh 14,3 ”for at også dere skal være der jeg er.”

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no