Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

3. søndag i påsketiden 2020

Joh 10,11-16

Fr Tom Hængsle

DEN GODE HYRDE

I Det gamle testamente var hyrdebildet når det ble brukt om Gud, preget av hans omsorg for folket. Det har en varm og trygg klang. Jesus bruker det om seg selv og går på den måten inn i Guds rolle. Han utlegger to sider av seg som den gode hyrde. Det ene er forskjellen fra leiekarene, det andre er forholdet til fårene.

Den første utlegningen, sammenligningen med leiesvennene, understreker den gode hyrdens trofasthet. Han svikter ikke fårene. Han forberedte dem på vanskelige tider allerede i avskjedstalen som de fire evangelister i Det nye testamentet inkluderer i sin beretning. Jesus taler der blant annet om forfølgelse av de kristne, krig og rykter om krig, hunger, jordskjelv, Matt 24,22: «Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.»

Paulus skrev om det i 2 Tim 3,1.12: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider…Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Apostelen Johannes advarer i sitt brev mot Antikrist, ja, flere antikrister. (1 Joh 2,18) Og den samme apostel fikk på øya Patmos mange visjoner om prøvelsene som skulle komme over menneskene. Noe rammer de kristne spesielt. Noe rammer alle, f.eks. Åp 6,8: «sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr,» for bare å nevne ett aktuelt vers. Men i alt det forferdelige, er ikke Herrens hjord glemt av den gode hyrden. De er merket med hans segl. Åp 7,3; 9,4. Han verger dem og fører dem til sist inn gjennom portene til det nye Jerusalem. Åp 21.

Dette er det første vi skal ta med oss fra hyrdebildet. Forskjellen fra leiekarene: han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Matt 28,20. I samme kapittel som vi finner hyrdelignelsen, når Jesus rett etterpå går omkring på tempelplassen, bedyrer han (Joh 10,28-29): «og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Fader, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd.»

Det andre jeg ber dere ta med fra hyrdelignelsen, er forholdet til fårene. Joh 10,13-16: «fårene ligger ham på hjerte. … Jeg kjenner mine og kjennes av mine, likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen.… De skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.»

Det er ikke snakk om bare teoretisk kjennskap, men om en inderlig forbundethet, et personlig samliv med Kristus. Vårt skjulte liv med Kristus i Gud, for å bruke uttrykket fra Kolosserbrevet. (Kol 3,3)  Dette skjulte liv med Gud består av allmenne lover og bud, som gjelder alle alltid. Men også Guds skreddersydde plan for den enkelte. Det er ulike nådegaver, kall og tjenester. Guds vilje er et levende fellesskap mellom Gud og den troende. Han behandler oss som sine kjære barn. Er barnet ulydig, opphører det ikke å være barn. Han behandler oss med tukt og tilgivelse.

Guds vilje med oss er som en levende kropp.  Hvis noe går galt med kroppen, dør den (som regel) ikke, men andre deler av den kompenserer inntil alt fungerer som det skal. Det betyr smerte og svakhet, men ikke nødvendigvis død. Du vil lide skade, men Gud vil arbeide med deg for å justere deg tilbake til hans vilje. Når det gjelder å bli klar over Guds vilje med mitt liv, tror jeg avsløringen av den henger sammen med min villighet til å adlyde, og med mitt ønske om å vite Guds vilje på alle områder, ikke bare på visse utvalgte felt.

«Jeg kjenner mine og kjennes av mine, … de skal høre min røst,» sa Jesus. Vi kan ransake oss selv og spørre om vi utnytter dette kjennskap. Har du tid og stillhet til å høre hans røst? For tiden er vi fratatt noen adspredelser. Hvor mye av den tiden investeres i Bibelen og bønnen?

De to fruktene av å ha Jesus som hyrde: Hans usvikelige nærvær og det dype kjennskap/fellesskap, - fungerer det som trygghet og hvile? Eller blir det bare menneskelig strev etter idealer over evne? Svaret er at det virker ved Guds kjærlighet. Guds kjærlighet gir kraft i forholdet hyrde og hjord. Vi er trukket inn i Guds eget kjærlighetsliv. Jesus sier det med disse ord (Joh 10,14-15.17) «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,  likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. … Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.».

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no