Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Betraktning til 3. søndag e. Epifania

Joh 2,1-11

Fr Asle Ambrosius

Forvandlingsunderet

”Jeg er kommet for at dere skal ha liv, ja liv i overflod.” Slik taler Jesus om seg selv. Fortellingen om bryllupet i Kana formelig spruter over av liv og glede og overflod. ”Mitt beger flyter over”, synger Salmisten i Salme 23, og om det skulle gjelde noe sted, måtte det være akkurat her, med over 600 ekstra vin i kannene.

Budskapet i dag handler om at Jesus kan og vil forvandle våre liv, så vi i stedet for å gå tomme og tørke opp, kan bli til glede for Gud og vår neste – slik at menneskene omkring oss må spørre i undring hvor dette kommer i fra, slik vi hører reaksjonen fra kjøkemesteren under bryllupet i Kana.

Rammen for forvandlingsunderet er et bryllup. Midt i livet – midt i hjemmet – der mann og kvinne har gitt hverandre sitt ja til å leve med hverandre etter Guds vilje. Der naboer og venner er kommet sammen for å feire at kjærligheten har nådd sitt foreløpige mål. Også Jesus er der – sammen med sin familie, både den kjødelige og den åndelige.

Midt i festen og gleden over livet oppstår det en krise. Vinen tar slutt. Vi aner noe dypt symbolsk allerede her. Vinen representerer for jøden ikke bare et alminnelig nytelsesmiddel. Det var det også. Men fremfor alt var vinen et resultat av menneskelig arbeid, av deres kultur og kultivering av skapelsens gaver – en foredling av hele skaperverket, slik vi ber det under forberedelsen av nattverdelementene: ”Av din rikdom har vi mottatt den vin som vi bærer frem for deg, en frukt av vintreet og av menneskers arbeid.” Når Gud lar vintreet vokse og solen gir vindruene farge og smak så menneskene kan høste og lage edel vin, så er det et tegn på Guds velsignelse. Men vinen tok altså slutt. Livet var med andre ord truet. Menneskenes verk kommer til kort. Karet tørket opp.

Her kunne vi saktens fylle opp med erfaringer fra eget liv. Det vi stelte i stand ble mislykket. Gleden vi søkte, falmet. Kjærligheten vi lovte, ble kald. Ekteskap og hjem gikk i stykker, eller i hvert fall ble truet. Livet tørket opp. Og velsignelsen uteble.

Da blandet Jesu mor seg inn, Maria, hun som senere med rette skulle få hederstittelen Guds Mor. Det var hun som på gjestenes vegne formidlet beskjeden. På hennes forbønn handler Jesus. Hun sa bare: De har ikke mer vin. Og det var nok. Fra da av overtok Jesus.

Hva er det Jesus gjør? Han forvandler de betingelser menneskene lever under. Vi kan si det på denne måten: Ikke Moses men Jesus! Ikke loven, men nåden! Ikke kravene, men gaven! Ikke menneskers verk, men Guds. Livsbetingelsene vi lever under er med andre ord radikalt forandret! Han har erstattet kravet med nåden. Kravet førte til død. Nåden skaper nytt liv.

Så borger bryllupet i Kana og vinunderet for at den nye frelsestiden er brutt inn med Jesus, den som profeten Jesaja skildrer slik: ”På dette fjell skal Herren Allhærs Gud gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin!”

Vinunderet i Kana er et tegn som peker fremover mot Herrens påske. «Min time er ennå ikke kommet,» sier Jesus. I sin yppersteprestelige bønn ved inngangen til den store påsken sier han igjen: «Far, timen er kommet. Gi din Sønn del i herligheten, så din Sønn kan herliggjøre deg!»

Det er her den store forvandlingen skjer. Når døden forvandles til liv, forbannelsens tre blir livets tre og syndere forvandles til helgener.

Dette forvandlingsunderet skjer på nytt i dag når vi feirer eukaristien – når brødet brytes og vinen skjenkes.

”Hellig stund. I denne handling mottar vi vårt livs forvandling.

Det som skjer er skjult i tiden, men skal åpenbares siden.

Til vårt støv, her i det lave, kommer du med livets gave,

ved ditt bord, som alles tjener, du deg selv med oss forener.”

I nattverdliturgien etter Jakob lyder innbydelsen til bryllupsfesten slik:

«Se det Guds lam som bærer verdens synder. Salige er de som er kalt til Lammets bryllup og som får stige inn i det smykkede brudekammer! Underet er skjedd, alt er beredt! Kom og motta Herren selv!»

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kjærlighet fra Gud

springer like ut

som en kilde klar og ren.

I dens stille bunn,

i dens dype grunn

gjemmes livets edelsten.

 

Kjærlighet fra Gud

som en yndig brud

kommer smykket til oss ned.

Lukk kun opp din favn,

kom i Jesu navn,

himlen bringer den jo med.

 

Kjærlighet fra Gud

er det store bud,

er det eneste jeg vet.

Bli i kjærlighet,

og du har Guds fred,

for Gud selv er kjærlighet.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no