Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Preken 2. søndag i Treenighetstiden

Luk 16,19-31

Fr Tom Hængsle

Når du og jeg en dag dør, skjer ett av to. Vi står overfor to muligheter. Den ene er fortapelsens skremmende mulighet. For å advare mot den fortalte Jesus lignelsen vi nå hørte.

Rikdom på jordiske eiendeler gjør ikke noe menneske evig salig. Nei, selvfølgelig, sier vi. Rikdom på jordisk gods gjør ikke noe menneske salig. Vi vet det så godt i teorien. Men hva finnes det i vår praksis som tyder på at vi vet det?

Det er ikke for ingenting at det ofte advares mot rikdommens farer i Bibelen. Og det er et høyaktuelt budskap i dag. I vårt velstandssamfunn kjenner vi vel alle hvor farlig jordisk rikdom er. Fordi den har noe dynamisk i seg, som lett fører til at den tar makten over menneskesinnet. - Etter episoden med den rike unge mann «så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye. Å komme inn i Guds rike. Disiplene ble forferdet over Jesu ord.»

Nå går det allikevel ikke an å si at den rike mann gikk fortapt på grunn av sin rikdom. Jeg tror ikke Jesus mener at alle rike automatisk går fortapt fordi de er rike. Abraham var ingen fattig mann. David og andre fromme konger var rike. Sakkeus var også etter sin omvendelse en forholdsvis velholden mann. Paulus skriver til rike menighetslemmer at de må bruke sin rikdom rett.

Det avhenger av hvordan de forvalter sine eiendeler. Fortapelsen avhenger mindre av hvordan vi har det og mer av hvordan vi gjør det. Ulykken er mer tankeløshet enn rikdommen. Feilen med den rike mann i dagens tekst var at han glemte eller med vilje overså både Gud og Lasarus, hans neste. Det er ikke sikkert vi skulle si til ham: Du burde ikke vært rik. Men vi kunne helt sikkert si: Du burde hjulpet Lasarus.

En kristen er en som har fått ta imot Guds kjærlighet. Hans synder er tilgitt for Jesu skyld og han er barn i Guds nåderike. Derfor er en kristen også en som viser kjærlighet. Vi hørte i dagens andre bibellesning fra 1 Joh 4: «Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; … dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror.»

Jesus lærer oss altså med sin lignelse at rikdommen ikke gjør noe menneske salig. Tvert imot er rikdommen i de fleste tilfeller et hinder for saligheten, ved at den skjuler evigheten og forblinder mennesket.

Men heller ikke fattigdom og ytre nød gjør noe menneske salig. Den ubotferdige røveren som ble korsfestet sammen med Jesus, han som spottet frelseren, han gikk fortapt. Han fikk ikke høre de ord som Jesus rettet til den andre, den botferdige røveren: «Sannelig, i dag skal du få være med meg i Paradis.» For heller ikke fattigdom og ytre nød gjør noe menneske salig. Ingen blir frelst på grunn av sin fattigdom. Den er også ifølge Bibelen et onde som skal bekjempes. Og i nøden lærer ikke alle seg å be. Noen lærer i stedet å banne.

Hva som gjorde at Lasarus ble frelst, er ikke fortalt. Kanskje ligger noe av svaret i navnet hans. Han er den eneste person i Jesu lignelser som er navngitt. Lasarus betyr «Gud hjelper.» Lasarus ble ikke frelst ved å være fattig, men ved å sette sin lit til Gud.

Dermed er jeg framme ved svaret på spørsmålet om hvordan man blir salig. Ikke ved rikdom på jordiske eiendeler. Ikke ved fattigdom og ytre nød. Bare ved å lytte til Guds ord kan et menneske bli salig. Abraham sa om de fem gjenlevende brødrene: «De har Moses og profetene; la dem høre dem! … Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om noen står opp fra de døde.»  - Allerede GT hadde talt tydelig nok til at den rike mann burde ha handlet annerledes mot Lasarus.

De fem brødrene er våre representanter i denne fortellingen. Vi blir ikke bevilget noe paradeunder med sendebud fra det hinsidige. Men vi har ordet. Ikke bare Moses og profetene. Vi har Jesu ord, som han talte i sitt jordeliv. Vi har apostlenes og evangelistenes skrifter. DHÅ er med disse ord og skaper troen på Kristus i våre hjerter. Den som her vender det døve øret til og ikke vil la seg hjelpe her, ham vil selv budskapet fra dødsriket ikke lenger kunne hjelpe.

«Abraham trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet,» var konklusjonen i dagens første bibellesning. Vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har vist oss i Jesus Kristus, skrev Johannes i dagens epistel. Det er ordet om Guds hjelp som Lasarus ved sitt navn og eksempel henviser oss til.

Men vi skal heller ikke glemme det eksempel den rike mannen gir. Om dette skriver Johannes i samme brev, 1 Joh 3,17: «Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg?»

Måtte Gud forbarme seg over oss.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no