Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

2. søndag i påskeuken 2020

Joh 21,1-4

Fr Asle Ambrosius

Tilbake til hverdagen – men ingenting som før

I disse koronatider lengter vi tilbake til hverdagen. De påtvungne endringer i samfunnsliv og sosiale samværsmønstre som epidemien har medført gjør at vi forhåpentligvis har forstått hvor godt det er med disse hellige, alminnelige dagene da alt følger normalen. I den forstand kan vi håpe på at vi kommer ut på den andre siden som mer fornøyde og glade, ja kanskje til og med som bedre mennesker. Myndighetene lover at vi sakte, men sikkert, vil være tilbake til normale tilstander igjen. Samtidig sier de at ingenting vil være som før. Vi må forholde oss til hverandre på en ny måte, vise ansvar og ta de nødvendige forholdsregler for å kunne leve sammen på en trygg og god måte. Slik skal vi ta hverdagen tilbake. Tilbake til hverdagen – men ingenting som før.

Disiplene søkte også tilbake til hverdagen – til det vante – etter de dramatiske dagene i Jerusalem. Det var Den oppstandne som pekte fremover. Til kvinnene ved graven hadde han sagt: «Han er ikke her … men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere’.» Kristen tro er fremtidstro. Den holder oss ikke tilbake i det som var, i en nostalgisk tilbakeskuen. Den vender oss fremover mot fremtiden og nye møtesteder med Den oppstandne. Ikke «her» (ved graven) – men «der» (midt i livet).

For disiplene var det som å vende tilbake til det kjente, til hverdagen. «Jeg drar ut og fisker,» sier Peter. «Vi kommer også med,» sa de. Det var neppe fordi de hadde håp om noe gjensyn. Det var mer for å glemme, for å komme tilbake i det kjente og kjære. Sorgen bearbeides best når hjulene kommer i gang igjen. Tilbake til hverdagen – men ingenting som før. Svart hav. Ingen fisk i garnet. Bare tomhet. Håpet kom med morgengryet. Ikke som avklaret tro, men som konkret erfaring. Et nytt kast – en ny vri – en ny lydighet. En stemme som kalte på dem ifra stranden: «Kast noten ut på den andre siden.» Og så, når fangsten var i havn: «Kom og få mat!» En gryende gjenkjennelse frem mot en trygg visshet: «Men de visste det var Herren.»

Jesus går foran inn i livet – tilbake til hverdagen, til det kjente og kjære – men ingenting blir som før. Se, alt er blitt nytt! Mørket ruger ikke lenger. Lyset fyller hagen – og dagene. Vi gjør det samme som før, vi lever de livene våre som vi har fått tildelt. Men vi gjør det på en ny måte. Følger en annen stemme. Gjenkjenner en som kaller på oss og som venter oss på stranden. Nye møteplasser midt i livet. Vi samles til måltid omkring bordet. Lever med håp – i gode som i onde dager.

Noe har skjedd i grunnen av vår eksistens. «Kristus har tilintetgjort døden, og brakt liv og udødelighet frem i lyset ved evangeliet.» På en måte er påsken feiringen av det som skjedde – én gang for alle. Troen feirer historiske hendelser. Men denne feiringen holder oss ikke fast ved det som var, den vender oss alltid fremover mot det som kommer. Mot Ham som kommer og sier: «Se, jeg gjør alle ting nye!» Også hverdagen!

Fortsatt gledelig påske!

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no