Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

2.søndag i påsketiden

Joh 20,19-31

Fr Tom Hængsle

«Fred være med dere alle unntatt Tomas.» - Var det det Jesus sa den søndagen? Fred være med alle unntatt deg, Tomas, – for du tviler?

Nei, det sa ikke Jesus. Han hadde like stor kjærlighet til Tomas som til de andre. Han så at Tomas trengte ekstra omsorg. For Tomas følte seg utafor. Han hadde ikke vært med på dette som de andre snakket så begeistret om. Han hadde bare hørt om det.

Han følte seg kanskje så utafor som noen gjør i kirken eller andre steder der kristne er samlet. Man kan føle seg utenom hvis en ikke har opplevd det som betyr så mye for disse troende. Og en kan tenke: hva har jeg egentlig blant disse menneskene å gjøre? Er det ikke bedre at jeg lar være å gå i kirken jeg som kritiserer så mye av det de driver med der?

Nei, nei. Du er like hjertelig velkommen i kirken om du er aldri så mye i opposisjon. Det mener jeg ærlig. Og selv om jeg ikke mente det ærlig, var jeg nødt til å si det likevel. For det er Bibelens offisielle standpunkt.

Fortellingen om Tomas viser at tvilerne hører med. Også i søndagens gudstjeneste. Selv om han tviler på at det finnes noe utenom det vi kan se og ta på. Selv om du tviler på kristendommens viktigste læresetning: Jesu oppstandelse.

Hvis du føler deg veldig i slekt med Tomas, hva skal du da gjøre? Jeg vil foreslå at du finner svaret ved å lese navnet hans baklengs. Hva blir Tomas bakvendt? Sa mot. Det var det han gjorde. Han sa mot. Han sa åpent: jeg vet ikke om dette er sant jeg, folkens. Oppstått fra de døde, ærlig talt, sånt har jeg aldri hørt om før.

Hvis du er i slekt med Tomas, så skulle jeg ønske du fikk anledning til å gjøre som han: Lufte tvilen for de troende. Snakk om det med en eller flere kristne. Ikke gå inn i deg selv. Der finner du neppe svaret. Ikke hold på tvilen din. Prøv å gi den fra deg til noen.

Det er lov å be som Tomas: be om å få lov til å kjenne. Men han måtte vente. Det å vente og  holde ut er ikke noe som bare hører med til troens forhistorie. Det er ikke slik at vi tviler, holder ut og venter en stund, så får vi troen, - og så er det slutt på det første. Nei. Der det finnes tro, der finnes det også tvil og angrep på troen. Jeg kunne sitere for deg mange bønner i Bibelen som viser at kong David og mange andre store personligheter hadde det fryktelig vanskelig med troen sin rett som det var. Og det klager de over med sterke ord, så sterke at hadde det ikke stått i Bibelen, ville vi lurt på om de spottet Gud.

Som sagt: det er lov til å be som Tomas, be om å få lov til å kjenne. For troens visshet kan du ikke bygge på andres opplevelser. Du må selv møte den oppstandne. Og det er mulig. Du skal ikke tvinge deg til å tro at han er oppstått. For hvis det er sant, så har det en praktisk og prøvbar konsekvens: Det må bety at Jesus lever fremdeles og at det går an å komme i kontakt med ham – her og nå. Tusenvis, ja i århundrenes løp mange millioner har prøvet det og vitner om at Jesus virkelig er oppstanden.

Men hvordan skal jeg gjøre det da? Hvordan skal jeg komme i kontakt med Jesus? Kommer han til meg slik som til Tomas? Det tror jeg neppe. For det var noe spesielt med akkurat de førti dagene før Kristi himmelfart.

Jeg kan ikke gi noe fasitsvar på hvordan du skal komme til tro, eller bevare din tro på Jesus. Jeg har hørt så mange forskjellige vitnesbyrd fra forskjellige mennesker om hvordan Jesus ga dem troen. Så det er ikke så lett å si hvilken vei han vil bruke til deg.

Noen skylder på en preken. Andre på en samtale under fire øyne. Noen kommer til tro ved en bok. Mange har rett og slett lest i Bibelen. Enkelte sier at de ba mye. Mange fikk andre til å be for seg og med seg. Noen sier at de ble påvirkete av et kristelig miljø.

Du kan ikke bestemme over Jesus og hvilken metode han skal bruke til å bevare deg i troen. Tomasmetoden, Paulusmetoden eller en annen metode. Men jeg tør allikevel be deg foreta visse ting.

For jeg har lagt merke til visse ting som Tomas gjorde. Han holdt seg til de andre disiplene. Han møtte opp neste søndag. Og sammen med de andre traff han Jesus.

Bibelen er ikke så verst klar når det gjelder «metoder» som fører til kontakt med den oppstandne Jesus: lesning og høring av budskapet om Jesus, bønn, syndsbekjennelse, samtale med andre kristne. Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Hvor man samles i Jesu navn har han lovet å være.

Men mange holder avstand med den begrunnelse at de må bli et bedre menneske først. Nei, det må du ikke. Du behøver i det hele tatt ikke bli noe som helst. Unntatt: du må bli ærlig. Du må vedkjenne deg å være den du er: Et menneske som ofte har gitt en god dag i Gud; et menneske som også har lukket Gud ute fra ditt liv når hans vilje ikke passet så godt.

Jeg sa Tomas-navnet baklengs i sted. For han «sa mot». Nå vil jeg til slutt snu det riktige veien igjen. Da blir det Tom A/S. Aksjeselskapet Tom (tom).

Sånn føler jeg det noen ganger, som tom a/s. Ingenting har jeg. Ingen stor tro, ingen glede, ingen resultater. Heldigvis har jeg klart å si «Min Herre og min Gud,» eller «Herre, miskunne deg.» Gud hører det. Jesus kalte det tro. Og på den får jeg forenes med Kristi legeme og blod i nattverdens brød og vin.

Ikke alltid fyller han meg med så stor tro. Men han har fylt meg med sitt eget liv. Han er i meg. Likevel er det ikke sikkert jeg føler det. Andre ganger føler jeg sterkere glede, takknemlighet, fellesskap, nytt mot. Opplevelsen av at jeg i meg selv er tom A/S er noe Gud bruker for å vise min avhengighet av ham. Min kristendom er noe Jesus fyller meg med når jeg bare møter fram. Så det gjør jeg. Hver søndag så sant det er mulig.

Du skjønner sikkert at jeg ikke lover deg noe bevis som gjør troen overflødig. Ikke en gang Tomas fikk det. Men jeg snakker om en troserfaring. Du vil høre Jesus si: «Salige er de som ikke ser og likevel tror.» - og med glede og takk går det opp for deg: Det er jo meg han priser salig.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no