Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

1.s. i faste

Matt 4,1-11

Fr Asle Ambrosius

For å bli i dagens tema: I dag faller jeg for fristelsen til drive litt tekstanalyse og tradisjonshistorie på prekestolen – forhåpentligvis ikke helt uten oppbyggelig sikte. For når vi har hørt dagens evangelium, er det ikke mulig å la være å spørre hva for en slags tekst dette nå er. Beretningen om Jesu fristelse lar seg ikke uten videre forstå som et historisk referat av en samtale som starter i ørkenen, fortsetter på templets tinde i Jerusalem og så avsluttes på et fjell som er så høyt at en derfra kan se ”alle verdens riker”. Når vi så i tillegg oppdager at det ikke var noen vitner tilstede – bortsett fra djevelen selv og noen engler – er det lett å tenke at dette er en from legende uten historisk verdi. Men la oss ikke trekke for raske slutninger. Dette at Jesus settes på prøve – at han prøves i sitt guddommelige kall – har så absolutt en plass i historien om Jesu liv. Det ser vi flere steder i evangeliene, og det er også høyst forståelig at han trengte en særlig forberedelsestid med dyp konsentrasjon om sitt kall før han satte himmel og jord i bevegelse i Jerusalem i de dager. Så beretningen har en historisk grunn selv om det altså er vanskelig å se for seg det ytre forløpet.

Videre ser vi at dette er en litterær fortelling som har dialogens form og som har som hensikt å skildre en kamp som først og fremst har blitt utkjempet i Jesu tanke- og følelsesliv. Dialogen er bygget opp omkring bibelsitater (5 Mos 6-8). Svarene som Jesus gir er alle hentet fra fortellingen i Det gamle testamentet om Israelsfolket som settes på prøve i ørkenen. Det er altså tydelig at dagens evangeliefortelling skal forstås på denne bakgrunn og som en nytestamentlig parallell til denne gammeltestamentlige fortellingen. Vi har altså foran oss en skriftfortolkning i fortellingens form, ikke uvanlig i det jødiske miljøet på Jesu tid. De skriftlærde benyttet slike hagadiske midrasjer (haggada=fortelling og midrasj=tolkning) for å få fram den rette forståelsen av en bibeltekst. Vi er med andre ord vitne til en dialog om den rette skriftforståelsen, der djevelen siterer skriften og forstår den på sin måte, og der Jesus tolker skriften inn i sitt eget liv og gjerning. Jesu fristelse stilles opp mot prøvelsen av Israel under ørkenvandringen. Israel besto ikke prøven og måtte oppholde seg i ørkenen i 40 år, mens Jesus, som er det sanne Israel, består prøven og befester sitt kall som Guds Sønn slik som røsten fra himmelen lød da Ånden kom over ham etter sin dåp i Jordan.

Slik har fortellingen blitt forstått og anvendt i den første kristne tiden. Særlig ble den brukt i dåpsundervisningen for å oppmuntre dåpskandidatene til å stå imot fristelsene etter Jesu eget forbilde, han som ble prøvet i alt, men ble stående uten synd, slik det står i Hebreerbrevet.

Så er det slik vi skal høre fortellingen om Jesu fristelse i dag, med alle de gammeltestamentlige tonene som klinger med og som gir fortellingen sammenheng og mening.

Og la oss nå, siden vi først har slått an denne jødiske forståelsesbakgrunn (noe som for øvrig er et tema i hele Matteus-evangeliet som nettopp er skrevet til et jødekristent miljø), anvende ordene fra den jødiske trosbekjennelsen, det såkalte sjema (5 Mos 6,4-5) som en disposisjon for å få fatt i hvor djevelen setter inn sine angrep mot Jesus – og dermed også mot oss: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” Og vi husker sikkert at når Jesus får spørsmålet av de skriftlærde om hvilket bud som er det største i loven, griper også Jesus tilbake dit. En jødisk skrifttradisjon (Misjna Berakot 9,5) tolker denne treleddede oppfordringen slik: ”Av hele ditt hjerte” betyr med ”begge dine lyster, både den gode og den onde lyst”. ”Av all din sjel” – det betyr å elske Gud selv om han tar ditt liv (=sjel). ”Av all din makt” betyr med all din eiendom (mammon).

Slik forstått svarer Jesu tre fristelser til hver av disse tre leddene i sjema:

1) ”Av hele ditt hjerte.” Hjertet står for begjær og interesser. Når Jesus stilles overfor den første fristelsen, fristelsen til å bryte fasten for å stille sulten før tiden, består han prøven ved å vise til at han tar livet av Guds hånd alene. ”Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn.” Det Israelsfolket glemte der de virret rundt i ørkenen, det fastholder Jesus som en grunnleggende sannhet om menneskelivet. Gud er til å stole på også i trengselstider. Guds omsorg når like inn i ørkenen. Ja ørkenen er selv enn del av Guds plan som vi ikke alltid forstår eller vil godta. Men Jesus godtar at Guds vilje fører ham også der og bøyer seg inn under hans skjulte forsyn. Det er også vårt kall, i Jesu navn å overgi våre liv i Guds gode hender, også når vi opplever ørkentider.

2) ”Av all din sjel.” Sjelen står for livet selv og for muligheten til å lide martyriet for troens skyld. Når Jesus står overfor den andre fristelsen, fristelsen til å be Gud om å redde seg ut av dødsfaren og døden ved å kaste seg ut fra tempeltinden, visste Jesus at det ikke var noen vei utenom korset og døden. Det var hans kall, å lide døden for vår skyld. Veien han skulle gå var gjennom døden til livet. Ingen omvei – for det hadde kostet oss livet. Det er også vårt kall, i Jesu navn å gå døden i møte når den måtte komme – også som martyrium, om det skulle kreves av oss – i tro og tillit til Guds løfter om oppstandelse og evig liv.

3) ”Av all din makt.” I den tredje fristelsen står Jesus overfor mammon: tilbudet om å få alle verdens riker, skaffe seg selv all makt, legge alle verdens rikdommer under seg. ”Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.” Masken er falt. Nå fremstår djevelen ikke lenger bare som diskusjonspartner i en dialog om rett skriftforståelse, men viser sitt sanne ansikt som den som stjeler og lyver og ødelegger Guds gode skaperverk. Som den som vil gi bort noe han selv ikke eier, og som han aldri har hatt retten til. Djevelen har ingenting av sitt eget, han er et null og intet, men fremstår som en mørkets fyrste. Også her parerer Jesus med gudsordet: ”Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.” Og vi som tror på Jesus, som regner med hans seier i alle fristelser, vi er kalt til i hans navn å møte mammon på samme vis: avkle ham makten, avsløre løgnen og avsverge hans mange og listige angrep.

Slik besto Jesus den tredobbelte testen i vårt sted og for vår skyld. Det er ingen legende. Det hviler på trygg historisk grunn. Slik at vi som tror på ham og vil følge ham på livsveien, i hans navn og ved hans kjærlighet og makt kan bli stående i de fristelser og prøvelser som vi møter, så vi kan leve slik vi bekjenner i vår tro: elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og av all vår makt. Det er vårt kall. Og mot dette kjemper selv djevelen forgjeves.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no