Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

1. søndag etter Trefoldighet

Lukas 16,19-31
fr Tom Hængsle

 

 

Den rike mann fikk avslag på sitt ønske om å nå de gjenlevende brødre med sitt budskap. Men han fikk nå på sett og vis ønsket sitt oppfylt likevel, uten at han visste det. For alle vi som har hørt Jesus fortelle denne historien, vi vet hva det var den rike mannen hadde å si sine fem brødre. Han fikk ikke tale til dem, men han taler til oss – gjennom fortellingen. Det er derfor ikke vanskelig å vite i hvilke av fortellingens personer Jesus vil at vi skal finne oss selv igjen. Det er i de fem gjenlevende brødrene. Gjennom fortellingen sier den rike mann til oss det som han ikke fikk sagt sine fem brødre – om de da ikke var blant Jesu tilhørere da han fortalte historien. Jesus hadde sikkert ikke noe imot det, om noen i tilhørerskaren begynte å spørre: Er det vi som er brødrene?

I dag vil jeg ikke bruke tid på mange gamle og nye spekulasjoner om kontakt med avdøde og budskap fra det hinsidige. Jeg vil la Ham den eneste som kan tale med autoritet om disse ting, skjære igjennom. Jesus formidler gjennom Lasarus-fortellingen et ekte, pålitelig, virkelig budskap fra det hinsidige. Jesus er kompetent til å gjøre det, og dette budskap er etter all sannsynlighet det eneste som noen gang vil nå oss. Det er ikke moteriktig. Det er ikke det moderne mennesker helst skulle hørt fra det hold. Men det er til gjengjeld autentisk, sant og livsviktig. Ja, det er det eneste vi virkelig behøver å høre fra den kanten.

Og hva er budskapet? Meget kort og konsist: Hør Loven og Profetene! Hør Skriften og gjør deretter. Dette er Kirkens svar på tidens mange spekulasjoner og fantasier og eksperimenter angående kontakt med det transcendente, den hinsidige verden. I stedet for luftige teorier i gammel og ny religiøsitet, henviser Jesus oss til det som ligger like for nesen, og som man er blitt møtt med like siden barndommen: Bibel og salmebok, katekisme, den hellige messe.

Sannheten kan du kjenne igjen gjennom ordet og sakramentene som Kirken forvalter.

At sannheten skulle finnes der, fant allerede den rike mann uspennende. Men det avgjørende med sannheten er ikke at den er oppsiktsvekkende, spennende eller interessant, at den kiler våre sanser og tilfredsstiller vår nysgjerrighet. Det avgjørende med sannheten er at den er sann, dvs. at den stemmer med virkeligheten, - at den holder, at man kan bygge sitt liv på den.

Hva vil Jesus i dag si til de mennesker han har skapt, og som kanskje er i de fem brødres situasjon? Han vil si: Det du mest av alt trenger å få vite, det har ligget rett for nesen på deg hele tiden. Du kjenner åpenbaringen. Du kjenner loven og profetene. Du kjenner evangeliet om meg som oppfylte loven og profetene. Du kjenner hva jeg forordnet for min Kirke.

Hva går så loven og profetene ut på? Ut fra det som trekkes fram i dagens tekster, vil jeg i dag streke under at loven og profetene står for Guds bud og Guds løfter.

Guds løfte er det første. Gud tar initiativet til frelseshistorien. Han utvelger Abraham og hans ætt. Og «Abraham trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.» (1 Mos 15,6) I dette ligger også vårt eneste håp om frelse. Derfor bekjenner vi oss til det i vår eukaristi: «Med Abraham innstiftet du din pakt og lovet alle jordens ætter din velsignelse.» Og vi bekjenner at det til Abraham lovede ble gitt oss i Jesus Kristus: «Således har du elsket verden at du i tidens fylde sendte din enbårne Sønn, han som oppfylte din vilje og beredte deg et hellig folk.»

Guds løfte er det første. Guds bud er det andre. Budene beskriver hvordan livet med Gud skal leves i denne verden. Ikke som betaling for å komme inn i Guds rike, men som en utfoldelse av den nåde vi har mottatt. Derfor ber vi i eukaristien: «Gi oss som tar imot Kristi legeme og blod, å leve til pris og ære for din herlighet.»

Guds bud går ut på at den kjærlighet han har vist oss ved frelsen i Jesus Kristus, skal strømme videre til andre mennesker. Vi hørte om det i dagens epistel: «Vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har vist oss… Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner. … Dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror.» (1 Joh 4,16.19.20.21)

Gud har jo gitt oss Den Hellige Ånd for at vi skulle vise kjærlighet. Som vi også sier i eukaristien: «For at vi ikke lenger skal leve for selv, .. sendte han fra deg, Fader, barnekåret Ånd.» Og Paulus skriver: Rom 5,5 «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.»

Vi kan ikke vinne det evige liv ved å hjelpe Lasarus. Men vi kan tape det ved å lukke vårt hjerte til for hans nød.

Profetene og loven. Løftene og budene. Troen og kjærligheten. Hold fast på det, kjæreste Kristi venner. Jeg formaner dere til det. Jeg formaner dere til sann omvendelse, levende tro på Kristus, og et hellig liv i kjærlighet til Gud og nesten.

Kraft til dette formidles ved at ordet forkynnes klart og rent og sakramentene forvaltes etter Herrens innstiftelse, og ved at kristne brødre og søstre tar vare på hverandre og hjelper hverandre fremover på veien mot det evige liv.

Til ære for Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,

som var, er og blir én sann Gud

fra evighet til evighet

Amen.

 

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no