Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Preken 10. søndag etter pinse

Luk 16,1-13

Fr Tom Hængsle

Dette er en av Jesu merkeligste lignelser. Det ser ut til at en mann som driver med bedrageri og urett, stilles opp som et forbilde.

Men selvfølgelig er ikke forvalterens uærlighet eksemplarisk. Det er hans klokhet vi kan lære noe av. «Herren gav den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt.» Rosen gjelder ikke selve bedrageriet. Det er ikke mulig å forstå lignelsen uten at man skjelner mellom det rosverdige (hans klokskap) og det klanderverdige (forfalskningen).

«Herren sa: Denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn lysets barn.» Også lysets barn må lære å handle klokt. Dvs. ikke med en slik klokskap i bedragersk spill som den uærlige forvalteren, men med den klokskap som hører Jesu verden til, - handle klokt på himmelsk vis.

Men gjenstanden for denne himmelske handlingsklokskapen er like fullt dette jordiske som det hefter så mye urett og urent ved, nemlig pengene. I Lukas 16 setter Jesus en effektiv bom for enhver avsporing i retning av rendyrket åndelighet.

Jesus bryr seg om penger. Han var ikke redd for å preke om penger. Han vil at vi skal være kloke i hvordan vi bruker pengene. Han vil at vi skal lære oss å bruke dem som verktøy og som middel.  Å handle klokt på himmelsk vis er å innse at også noe som føles så uåndelig som penger, skal brukes i en himmelsk hensikt.

Hva skal vi da gjøre med pengene våre?

Luk 16,9 «Jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, må ta imot dere i de evige boliger!»  Og hvem er disse som tar imot oss i de evige boliger? Det er jo de som er frelst ved troen på Jesus Kristus. Altså menigheten, Guds folk.

Vi skal bruke våre jordiske midler til å støtte Guds rikes arbeide. Gi penger til menighetens og kirkens arbeid, og til misjon og evangelisering. Slik vil vi skaffe oss venner som takket være disse jordiske gaver ble ført inn på evighetens vei og omsider har nådd fram til den himmelske saligheten.

Dette betyr ikke at vi kristne skal gi penger bare til virksomhet som er forkynnende. Vi skal også hjelpe medmennesker med deres timelige behov. Humanitær hjelp, nødhjelp, vennehjelp osv. er etter Guds hjerte og et vitnesbyrd om kjærligheten som er utøst i våre hjerter ved DHÅ. (Rom 5,5) Vi hørte Paulus formane oss i dagens epistel:

Ef 4,22-24  «Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene. Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten.»

Slik kan vi vitne med mange sider av vårt liv og levnet og således vinne oss venner både for dette livet og for de evige boliger. Men i dag var det altså penger og jordisk gods det gjaldt. Paulus innskjerper overfor de rike i menigheten, - og målt mot verdensgjennomsnittet gjelder det alle oss, - at
1 Tim 6,18-19 «De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.»

Hvor mye skal jeg ofre? Til hvem? Gir jeg for lite? – Jeg synes det er vanskelig å foreskrive fra prekestolen hvordan din praksis konkret skal være. Det er lov å bruke hue, - er ikke det et annet uttrykk for Jesu råd i dagens tekst, når han sier at det er om å gjøre å bære seg klokt ad?

Vær ivrige og oppfinnsomme. La det bli gjenstand for bønn og ettertanke. Skriv opp det du gir bort. Hvor mye er det? Hvis det er mindre enn en tiendedel av din nettoinntekt, så prøv å øke andelen. Dermed er det ikke sagt at alle som gir mer, skal slå seg til ro. Ei heller er det offer som er rett for Gud så stort som en tiendedel for alle.

Om en ikke vinner Guds rike ved å gi, så kan en tape det ved å være gjerrig. Lysets barn må bruke pengene rett.

Det betyr allikevel ikke at vi blir frelst ved gjerninger. Vi kan ikke ved almisser kjøpe himmelen og det evige liv. Nei, lysets barn blir frelst ved tro, som viser seg i gjerninger. Denne troen på Kristus fører det evige liv med seg. Den mottar syndenes forlatelse. Den gjør at Gud finner behag i våre gjerninger, skjønt de i og for seg er skrøpelige og ufullkomne. Gud vil altså i det evige liv belønne de gode gjerninger, dersom vi er Kristi disipler.

Paulus sier også i Rom 14,23: «Alt som ikke skjer i tro, er synd.» Gjerningene skaffer deg ikke adgang til de evige boliger. Til en slik belønning er de altfor få og mangelfulle. Troen på Kristus er det som gir oss adgang. Men den rette tro opptrer aldri alene. Den følges av gode gjerninger. Som er dens frukter. Og disse frukter vil Gud belønne.

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no